– Uten konsesjonskraftordningen mister vertskommunene sitt viktigste insentiv til å samtykke i ytterligere inngrep i deres stadig mer verdifulle natur. Konsesjonskraften er den enste ordningen vertskommunene har som følger verdiøkningen på fornybar kraft. Uten kompensasjon blir det enda vanskeligere å nå det viktigste klimatiltaket i Norge – å erstatte dagens fossile energi med fornybar energi.
En enstemmig Energikommisjon med professor Sørgard som leder, påpekte i NOU 2023:3 at skal vi nå klimamålene, «betyr det massive behov for mer fornybar kraft», at «det er behov for en ny giv, og det må skje raskt.» Ny regulerbar vannkraft ble fremholdt som et helt sentralt tiltak. Tre år senere ser vi at kraftbransjen nå følger opp med planer om investeringer i størrelsesorden 100 milliarder kr i oppgraderinger av vannkraften vår.
Kommisjonens råd er ikke å fjerne, men modernisere konsesjonskraftordningen
Energikommisjonen analyserte hvilke barrierer en mer offensiv fornybarpolitikk både på vann- og vindkraft støter på. – Svaret var: En av vår tids største hindre for økt kraftproduksjon er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Hvor rett analysen var, ser vi hver dag i vindkraftsaker, men den samme motstanden er i ferd med å vokse frem i vannkraftsakene. Sørgard anerkjenner at «Vertskommuner selvsagt skal ha sin del av verdiskapingen fra vannkraften», men viser til at man kan avvikle konsesjonskraftordningen og erstatte den med en pengeoverføring. Det samme er foreslått tidligere, men avvist både av staten og av vertskommunene. – Energikommisjonen gikk motsatt vei og rådet regjeringen til å modernisere konsesjonskraftordningen og tilpasse den til den kommende vannkraftutbyggingen, slik regjeringen nå har igangsatt.
Kortreist kraft til datasentre er samfunnsnyttig og viktig for vår beredskap
Sørgard begrunner sin kritikk mot konsesjonskraftordningen bl.a. med at utbygging av datasentre i kommuner med få innbyggere vil øke det samlede kraftforbruket i kommunen og dermed gi kommunen rett til mer av den lovbestemte konsesjonskraftmengden, til fortrengsel for fylkes-kommunen. Han kaller dette en meningsløs «ressurskamp». Også her tar Sørgaard feil. Fylkes-kommunens rett til konsesjonskraft har i alle år vært midlertidig og subsidiær. Det har i generasjoner vært lovens ordning at når forbruket øker i kommunen, reduseres fylkeskommunenes uttaksrett. Det blir mao verken mer eller mindre konsesjonskraft av forbruksøkningen i kommunene. Kommunen er primærrettighetshaver til konsesjonskraften, og som i makro utgjør om lag seks prosent av vår vannkraftproduksjon. Er det fylkeskommunenes ærend Sørgard løper?
Regjeringen har i sin ferske datasenter-strategi definert datasenter som en «bærekraftig fremtids-næring», og en egnet distriktsnæring. At nettopp vertskommuner for store kraftanlegg ønsker datasentre velkommen har stor samfunnsnytte: Det skaper aktivitet og arbeidsplasser i områder som særlig etterspør det, den kraften datasenteret trenger blir kortreist og nye kraftlinjer i sårbar natur spares. Også i et sårbarhet- og beredskapsperspektiv er det gunstig å plassere datasentre i ulike deler av landet. Påstanden om at konsesjonskraftordningen kan føre til overetablering av datasentre er søkt: Det er ikke slik Sørgard synes å tro at datasenteret kjøper konsesjonskraft til en form for subsidiert pris. Kommuner med rett til konsesjonskraft er vel kjent med det generelle forbudet mot ulovlig statsstøtte, datasentre må som alt annet næringsliv dekke sitt kraftbehov til markedspris.
Natur er ikke gratis
Endelig klager Sørgard på at konsesjonskraftordningen kan gjøre planlagte utbygginger ulønnsomme. Vertskommunene får ikke kraften gratis, de betaler selvkost. I dag er det selvsagt for de fleste at natur ikke er gratis, tvert imot verdsettes vår natur høyere enn noen gang. Konsesjonskraftordningen er kraftprodusentens vederlag til det berørte lokalsamfunn for å utnytte deres naturverdier til storsamfunnets beste. Gjør dette utbyggingen ulønnsom, bør det ikke bygges ut. Landets om lag 200 vannkraftkommuner og en samlet kraftbransje har et felles ansvar for å bygge mer fornybar energi, også mer fleksibel vannkraft. Da er oppgaven å bygge ned dagens barrierer, ikke å bidra til flere eller høyere barrierer. En fremtidsrettet konsesjonskraftordning vil fremme og ikke hemme det grønne skiftet.