Det er omfattende planer om oppgradering av eldre vannkraftverk med utbygging av effekt- og pumpekraftverk. Det er bred politisk enighet om at utbygging av mer fornybar kraft er nødvendig både for å nå våre klimamål og for å nå målene i naturavtalen.
I NOU 2023:3 uttaler Energikommisjonen at tilslutning fra de kommuner hvor utbygging vil skje, er en avgjørende forutsetning for å få gjennomført oppgraderingene, men at dagens vannkraftregime ikke er tilpasset de oppgraderinger som nå planlegges. Som eksempel viser kommisjonen i kap 10.4.6 til at dagens regler undergraver kommunens lovbestemte rett til konsesjonskraft. Fra å være et av grunnvilkårene som har bidratt til kommunens tilslutning til nødvendige naturinngrep for ny vannkraft, fører dagens regler ifølge Thema Consulting til at rene effektoppgraderinger av eldre vannkraftverk påfører kommunene direkte økonomiske tap. – Det er stadig flere eksempler på at dette fører til motstand mot fremfor lokal oppslutning om oppgraderingsplaner i de berørte kommuner, blant annet i Trøndelag, i Møre og Romsdal, Buskerud og i Vestland. I våre to nordligste fylker vil en ren effektoppgradering føre til at konsesjonskraftprisen overstiger markedsprisen.
Energikommisjonens enstemmige anbefaling om snarest å tilpasse disse reglene til «morgendagens vannkraftutbygging sett fra vertskommunenes ståsted» er ikke fulgt opp av regjeringen.
Den moderniseringen av vannkraftregimet kommisjonen viser til, gjelder blant annet dagens prissystem for konsesjonskraft med et tosporet prissystem, hvor prisen for konsesjonskraft fra konsesjoner før 10. april 1959 regnes til individuell selvkost, mens kommuner med vannkraftverk bygget senere betaler såkalt gjennomsnittlig selvkostpris fastsatt av Energidepartementet (ED-pris). ED-prisen i 2025 er 12, 89 øre/kWh. Ved effektoppgraderinger vil individuell selvkost regelmessig øke til over 30-40 øre/kWh, noe som kan påføre kommunen direkte tap ved uttak av allerede tildelt konsesjonskraft, og uten økt konsesjonskraftmengde. Hvis kommunen lar være å ta ut konsesjonskraft for å unngå tap, risikerer kommunen å miste retten til konsesjonskraft for godt.
Den tilpasning av konsesjonskraftordningen som Thema Consulting viser til, er at de to prisregimene slås sammen. Dersom en slik sammenslåing følges av at utvidelse av prisgrunnlaget for konsesjonskraft også omfatter selvkost fra oppgraderte vannkraftverk, vil lovendringen ikke innebære noen økonomisk belastning for kraftforetakene, men bare føre til en annen periodisering og inkludering av faktisk selvkost ved uttak av all konsesjonskraft. En slik endring vil bygge på de samme motiver som lå bak innføringen av ED-prisen og være i tråd med grunnprinsippet om at konsesjonskraft skal være en varig fordel for vertskommunen.
LVKs 161 medlemskommuner står samlet bak denne oppfordringen til regjeringen om uten ytterligere opphold å igangsette det påkrevde lovendringsarbeidet før den lokale motstanden mot vannkraftoppgraderinger øker. Utbygging av mer fornybar energi er vårt viktigste klimatiltak, og den mangel ved dagens regelverk for konsesjonskraft som Energikommisjonen peker på, er i det perspektivet en enkel, godt begrunnet og helt påkrevd lovendring uten nevneverdige økonomiske konsekvenser for kraftforetakene, men av avgjørende betydning for de kommuner som gjennom dagens oppgraderingsplaner blir bedt om å avstå mer av sine naturressurser til storsamfunnet.
Derfor vil en forenklet og fornyet konsesjonskraftordning være et viktig klimatiltak.