REGIONMØTET I TELEMARK OG VIKEN BER REGJERINGEN SNAREST KLARGJØRE KRAFTSKATTEREGIMET FOR VANNKRAFTSEKTOREN
LVKs regionmøte for Telemark og Viken, med 80 deltakere fra 27 medlemskommuner, har enstemmig vedtatt følgende resolusjon om Sanderud-utvalgets innstilling, NOU 2019:16:
Regionmøtet etterlyser nå umiddelbar og konkret beskjed om regjeringens syn på Sanderudutvalgets innstilling. Regionmøtet finner det oppsiktsvekkende dersom regjeringspartiene nå har endret syn på konsesjonskraftordningen eller eiendomsskattereglene for vannkraftverk så kort tid etter deres tilslutning til ordningene i 2017 og 2018. Høringsfristen for NOU 2019:16 gikk ut 1. januar 2020. Det er i alt innkommet 327 høringssvar, og av disse er 316, eller 97 %, negative til utvalgets forslag. En så omfattende og samstemt kritikk mot en utvalgsinnstilling, er sjelden kost. Alle organisasjoner av betydning, herunder LO Norge, Fagforbundet, El og IT Forbundet, NHO, Energi Norge, Statkraft, Norsk Industri, Distriktsenergi, Småkraftforeninga, KS, KS Bedrift, vannkraftkommunene (LVK), Naturressurskommunene, Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), vindkraft-kommunene (LNVK), Industrikommunene, Kraftfylka og Norges Bondelag er blant de organisasjoner som tar avstand fra utvalgets forslag. Når et samstemt næringsliv, fagbevegelse og kommunesektor forkaster utvalgets forslag fordi de ikke vil føre til at ønskede samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført, som var utvalgets mandat, ber regionmøtet regjeringen snarest klargjøre sitt syn på utvalgsinnstillingen. I finanskomiteens Innst. 3 S (2019-2020) kap. 18.1 Skattlegging av kraftverk ga de politiske partier uttrykk for sitt syn på saken. Regjeringen fremholdt:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk som ble overlevert finansministeren 30. september 2019. Utredningen er sendt på høring med frist 1. januar 2020. Flertallet viser videre til at utredningens forslag ikke ligger behandling i dette statsbudsjettet, og vil følgelig ikke ta stilling til utredningen før Stortinget har mottatt en sak til behandling. Flertallet ser frem til å behandle saken på vanlig måte. Flertallet vil likevel fremholde at utvalgets forslag har skapt sikkerhet i bransjen og blant kraftkommuner. Flertallet forventer derfor at regjeringen så snart som mulig konkluderer i saken og sender den over til Stortinget for endelig behandling.»
Opposisjonspartiene samlet seg om følgende merknader:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt (..) vil påpeke at oppdraget til kraftskatteutvalget var å fjerne hindre for lønnsomme innvesteringer i vedlikehold, opprustning og utvidelse av vannkraftanlegg. Disse medlemmer mener utvalget med sin rapport ikke svarer på den bestillingen. Disse medlemmer viser til at utvalget ikke hensyntar politiske føringer gitt fra Stortinget og samtidig setter i spill eksisterende ordninger som skal sikre vertskommunene en rettmessig andel av verdiskapingen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, og som sikrer at lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier.
Disse medlemmer peker på at utvalgets anbefalinger har skapt stor usikkerhet og uro og har bidratt til at planlagte utbyggings- og oppgraderingsprosjekter er satt på vent. Disse medlemmer har merket seg at NOU 2019 er på høring med høringsfrist 1. januar 2020. Av hensyn til forutsigbarhet for næringen, kommunene og andre berørte, mener disse medlemmer det er viktig å gjøre politiske avklaringer som må ligge til grunn ved det videre arbeidet med kraftverksbeskatningen.
Disse medlemmer peker på at en samlet bransje mener konsesjonsordningene og eigedomsskatten ikke er til hinder for å få oppgradering og opprusting av vannkraftverka. Disse medlemmer viser til revisjon av konsesjonslovene i 2017 og en enstemmig energi- og miljøkomité i Innst. 438 L (2016–2017): «Komiteen viser til at industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven i over 100 år har vært fundamentet for forvaltning av våre vannkraftressurser. Gjennom avgifter, beskatning, konsesjonskraft og lignende mekanismer har man sikret at allmennheten får en del av verdiskapingen, og at de lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging, får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier. Hensyn til natur og miljø og annen bruk av arealer og vann har blitt ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling etter dette lovverket.» Disse medlemmer viser videre til at en enstemmig energi- og miljøkomité under behandling av Meld. St. 25 (2015–2016), i Innst. 401 S (2015–2016) uttalte: «Komiteen viser til at formålet med konsesjonsordningene er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, og vertskommunene bidrar gjennom avståelse av naturressurser til denne verdiskapningen.» Disse medlemmer understreker at dette skal ligge fast.
Disse medlemmer vil videre vise til reglene om eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg ble vurdert i forbindelse med endringene i eiendomsskattereglene for verk og bruk. Stortinget vedtok da å videreføre reglene for kraftproduksjonsanlegg. Disse medlemmer understreker at dette skal ligge fast.
(…) Disse medlemmer ber regjeringen fremme forslag om endret innretning på grunnrenteskatten som kan bidra til å utløse nye investeringer i vedlikehold, opprusting og utvidelse av vannkraftanlegg.»