Eiendomsskatt på vannkraftanlegg og valg av kapitaliseringsrente
Jeg viser til statsrådens brev 17. november 2016 som svar på mitt brev av 8. november (feilskrevet oktober) 2016. Jeg hadde håpet saken hadde funnet sin løsning etter vår tidligere korrespondanse, men må konstatere at så dessverre ikke er tilfelle. Jeg må for alle de 173 kommunene som er medlemmer av LVK uttrykke skuffelse over det.
Av hensyn til sakens alvor for de 173 kommuner jeg representerer finner jeg det nødvendig med følgende kommentarer:
1. “Ettersom eiendomsskatten beregnes på grunnlag av likningen fastsatt to år tidligere, har kraftkommunene hatt mulighet til å ta inn over seg endringen i kraftprisene.»
Dette utsagnet i ditt brev blir for enkelt: Det er jo ikke slik at endringene i kraftprisene alene er bestemmende for endringene i eiendomsskattene. Og det er heller ikke slik at kommunene kjenner de kraftpriser som blir benyttet i ligningen for «sine» verk. Kommunene kjenner heller ikke endringene i kraftproduksjonsvolumet i sine verk, noe som har stor innvirkning på eiendomsskatten, og enda viktigere er at kommunene ikke kjenner hvilken kapitaliseringsrente som vil bli benyttet for det enkelte inntektsåret «to år tidligere.» Av §18-8 i forskriften for Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak, fremgår det av § 18-8-1 at «Departementet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.» – Det er et faktum at ditt departement verken har beregnet eller kunngjort renten for de siste inntektsår.
Det overnevnte forklarer hvorfor 173 kommuner, og stadig flere av dem gjennom enstemmige kommunestyrevedtak, protesterer mot en kraftig inntektsnedgang i 2017 som først ble gjort kjent for dem for mindre enn en måned siden.
2. «LVK ber om at ny kapitaliseringsrente settes til 3 pst., men det begrunnes ikke hvorfor en fast rente på 3 pst. skulle være mer egnet.»
Du gjentar i ditt brev at «eiendomsskattegrunnlaget skal tilsvare markedsverdi». Når det fra min side er påpekt at den beregnede markedsverdien av norsk vannkraftsektor i eiendomsskattesammenheng er redusert med 54 milliarder kroner fra 2016 til 2017, hadde jeg ventet at denne fra min side avgjørende innvending mot det beregnede eiendomsskattegrunnlaget ble kommentert i ditt fire siders svar. Det er ikke tilfelle. Jeg finner det åpenbart, og med støtte i fremtredende økonomer og kraftbransjen selv, at denne reduksjonen i markedsverdien er uriktig.
Når det er enighet om formålet med loven, og det er åpenbart at det beregnede eiendomsskattegrunnlaget for 2017 sterkt avviker fra det som er lovens formål, burde det også være mulig å bli enig om at det er noe galt med resultatet. Norsk vannkraft har ikke tapt seg 54 milliarder kr, eller 17%, i verdi på ett år.
Eiendomsskattelovens formål har stått fast siden lovens vedtakelse i 1975. I ditt svar 3. november 2016 opplyser du at dersom kapitaliseringsrenten fastsettes «i henhold til regelverket fra 2010, vil det gi en kapitaliseringsrente på 2,1 pst.» Jeg går ut fra at du er enig i at den forskriften som gjaldt i 2010 også hadde til formål å bidra til en riktig markedsverdi av vannkraftanleggene. Det er i så fall vanskelig å forstå at du stiller spørsmålstegn ved LVKs krav om en reduksjon av renten fra 4,5 % til 3%. For LVKs del kan gjerne renten settes til 2,1%, men det vil som kjent gi en høyere eiendomsskatt enn en rente på 3 %. Og når LVK ber om en rente på 3 %, er det en rente med virkning for eiendomsskatten i 2017, og ikke en «fast rente på 3 pst.» for all tid fremover, uavhengig av rentenivået generelt.
Ut fra foreløpige beregninger er det antatt at en rente på 3 % omtrent vil utligne det inntektsbortfallet kommunene nå er forespeilet fra 2016 til 2017. Det vil samtidig opprettholde den markedsverdien norsk vannkraft har vært antatt å ha fra 2016 til 2017. Jeg mener derfor det er et nøkternt og realistisk krav å be om at renten med virkning for eiendomsskatten i 2017 reduseres til 3 %.
3. «Det er viktig å være klar over at friinntektsrenten i grunnrenteskatten blir brukt til et annet formål og har en annen begrunnelse enn kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten(..) det blir feil å sammenligne disse størrelsene.»
Valg av kapitaliseringsrente for verdivurdering av vannkraftverk er sammen med beregning av framtidige inntekter langt på vei avgjørende for vannkraftverkenes beregnede markedsverdi. Til tross for at formålet er forskjellig, er det en kjensgjerning at metoden som er benyttet for å finne friinntekten og markedsverdien har vært den samme, Normert risikofri rente basert på renten på 12 mnd statskasseveksler. Dette fremgår uttrykkelig av forskriften til kraftskattebestemmelsene §§ 18-8. At risikopåslagene er forskjellige er i vår sammenheng uten interesse. Det er denne forskriften som ligger bak din utregning av kapitaliseringsrenten til 2,1 %, se punkt 2 ovenfor.
I 2011 var rentesatsen til bruk i friinntekten satt til 2,1 %, i tråd med renten på 12 mnd statskasseveksler. Kapitaliseringsrenten i eiendomsskattesammenheng ble satt til 4,5 %. I 2015 ble rentesatsen til bruk i friinntekten redusert til 0,7 %, i tråd med utviklingen i statskassevekselrenten. Kapitaliseringsrenten var fortsatt på 4,5 %.
En videreføring av den samme nominelle differansen mellom friinntektsrenten og kapitaliseringsrenten vil tilsvare en kapitaliseringsrente på 3,1 %.
På denne bakgrunn er jeg overrasket over at det brukes tid på å gjengi en rentediskusjon i 2011 som om de kraftige endringer i rentenivået som har funnet sted mellom 2011 og 2016 ikke skulle ha interesse eller noen betydning for verdsettelsen av vannkraftanleggene. Bankenes styringsrente var til sammenligning rundt 2 % i 2011, mens den i 2016 er på 0,5 %.
4. «I perioder med stigende kraftpriser har eiendomsskatteinntektene økt uten at LVK har tatt til orde for å redusere grunnlaget.»
Statsråden er kjent med ordningen i eiendomsskatteloven § 8B-1(4) om minimums- og maksimumsverdi ved verdsettelsen til eiendomsskatteformål. I perioden 2010- 2014 steg de samlede eiendomsskatter fra vannkraftverkene fra 1,9 milliarder kr til 2,2 milliarder kr. For senere år er eiendomsskatten redusert. I den nevnte perioden lå mellom 80 og 96 % av alle vannkraftverkene over maksimumsverdien. Det hadde følgelig ingen virkning for kommunenes eiendomsskatteinntekter at kraftprisene økte.
De 173 kommunene som er medlemmer av LVK, og som nylig er gitt beskjed om betydelige inntektsbortfall i 2017, har ikke slått seg til ro med de forklaringer og begrunnelser finansministeren har gitt. Jeg må på denne bakgrunn oppfordre statsråden til å foreta en ny gjennomgang av saken.
Med hilsen
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar
Torfinn Opheim