LVK-nytt nr 1/2004

sasjonens høringsuttalelse vil foreligge i forkant av høringsfristen, som er 1. februar 2004. På grunn av en stor pågang fra medlemskommunene vil sekretariatet allerede nå gi en foreløpig orientering om LVKs synspunkter på departementenes forslag.
 
LVKs endelige høringsuttalelse vil bli sendt medlemskommunene i løpet av kort tid, og senest i løpet av uke 3.  Før uttalelsen avgis vil det etter initiativ fra LVK bli avholdt et møte med KS, med sikte på å koordinere de to organisasjonenes synspunkter og videre arbeid med saken.

LVKs foreløpige synspunkter er som følger:

LVK er for lokal beskatningsrett
LVK er for lokal beskatningsrett og mener at slik beskatning er en forutsetning for et reelt lokalt selvstyre. Lokal beskatningsrett har lange tradisjoner i Norge, og er i dag forankret i internasjonalt anerkjent prinsipper om finansiering av lokal myndighetsutøvelse, prinsipper som blant annet er kommet til uttrykk i Europarådskonvensjonen om lokalt selvstyre artikkel 9.
 
LVK er for gjeninnføring av kommunal selskapsskatt
Det er viktig at kommunens beskatningsrett – på samme måte som statens beskatningsrett – er forankret i flere forskjellige – og innbyrdes uavhengige – skattearter. Etter LVKs syn er det flere hensyn som tilsier at kommunene i tillegg til dagens skattearter, feks. eiendomsskatt og personskatt, også gis rett til en andel av selskapsskatten.
 
LVK etterlyser en bredere og mer prinsipiell vurdering av hvilke hensyn som bør ivaretas ved gjeninnføring av kommunal selskapsskatt
Regjeringens siktemål med å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene “er å styrke kommunenes intensiver til å drive næringsutvikling og dermed sikre næringsetablering.” LVK er enig i denne målsetting, men mener at forslaget i høringsnotatet er for ensidig i sin vektlegging av hvilke hensyn som bør ivaretas gjennom en slik ordning.

LVK mener at det forslaget som departementene har fremmet ikke representerer en reell gjeninnføring av kommunal selskapsskatt.
Ingen av de to modellene som departementene foreslår er reelle skatteordninger, men fremstår i stedet som en ny måte og fordele midler gjennom det statlige inntektssystemet. Modellene bygger verken på prinsippet om lokal beskatningsrett eller på skattefaglige prinsipper.

LVK går i mot departementenes forslag om at det kun er antall sysselsatte i det enkelte foretak som skal være fordelingskriterium. 
Kommunenes andel av selskapsskatten ble fjernet fra og med inntektsåret 1998. Begrunnelsen var at selskapsskatten ble skjevt fordelt, da hoveddelen av inntektene gikk til kontorkommunen og ikke til de kommunene hvor den reelle verdiskapingen finner sted. I høringsnotatet vises det til at regjeringen har lagt til grunn at det i forbindelse med en gjeninnføring av kommunal selskapsskatt må utarbeides fordelingskriterier “som gir en mer rettferdig fordeling av selskapsskatten enn den tidligere ordning.”  LVK er enig i dette, men kan ikke se at det forslaget som departementene nå har fremmet – og som innebærer at det ved fordelingen av selskapsskatten kun legges vekt på antall sysselsatte i det enkelte foretak – gir en rettferdig fordeling. En rettferdig fordeling forutsetter at det også tas hensyn til de øvrige innsatsfaktorene som – i tillegg til arbeidskraften – er med på å skape det skattepliktige overskuddet. I enkelte næringer, slik som kraftnæringen, er det ikke primært arbeidskraften, men anleggsmidlene og naturressursene som  vil utgjøre de viktigste innsatsfaktorene. Dette kan også gjelde andre næringer. LVK mener at det må utarbeides fordelingskriterier som gjenspeiler den reelle verdiskapingen i den enkelte kommune.

LVK går i mot at naturressursskatten skal reduseres dersom kommunene får tilført en andel av selskapsskatten.
I høringsnotatet tas det ikke stilling til om den andelen av selskapsskatten som kommunen skal tilføres kun skal belastes staten eller om også naturressurskattegrunnlaget til kommunen skal reduseres. Det uttales imidlertid at denne problemstillingen må avklares i forbindelse med utformingen av det konkrete regelverket knyttet til en gjeninnføring av kommunal selskapsskatt. LVK vil allerede nå klart tilkjennegi at organisasjonen vil gå sterkt imot at naturressurskattegrunnlaget til kommunen skal reduseres som følge av gjeninnføring av kommunal selskapsskatt. Selskapsskatten er en skatt på overskuddet i en bedrift. Naturressursskatten er ikke overskuddsavhengig, men kan betraktes som skatt på bruk av naturressursen vassdrag. Fra flere hold ble det understreket under innføringen av naturressursskaten i 1996 at den er ”en andel av grunnrenteskatten,” slik eksempelvis daværende stortingsrepresentant Erna Solberg ga uttrykk for.

Naturressursskatten ble oppjustert med 0,1 øre/kWh til kommunene som delvis kompensasjon for bortfallet av den kommunale selskapsskatten i 1998. Med unntak av dette har naturressursskatten stått fast siden innføringen i 1996, og den er heller ikke justert i tråd med endringene i pengeverdien. Den nevnte oppjusteringen i 1998 kan i dag ses som en slik inflasjonsjustering, og det er følgelig ikke grunn til å ta denne i betraktning i forbindelse med selskapsskattereformen.