LVK-nytt nr 10/2003

På bakgrunn av spørsmålene har sekretariatet sett behov for å sende ut ny informasjon til kommunene. Som tidligere meddelt har avgiftsreformen ført til at når avgiftsplikten skal vurderes må det sondres mellom ulike måter kommunen kan nyttiggjøre seg konsesjonskraften på. Våre konklusjoner fremgår nedenfor.
 

SALG AV KONSESJONSKRAFTEN TIL KONSESJONÆR (PRODUSENTEN) OG ANDRE

Forut for merverdiavgiftsreformen av 2001 så Skattedirektoratet det slik at tilbakesalg av konsesjonskraften til konsesjonær eller salg av konsesjonskraften til andre var å anse som salg av en rettighet – ikke ”vare” – og følgelig skulle det ikke betales merverdiavgift.

Tjenestebegrepet i mval § 2 ble endret som følge av merverdiavgiftsreformen av 2001. Alle tjenester ble som utgangspunkt avgiftspliktige og begrepet ”tjeneste” ble definert i mval § 2:

”§ 2 Med vare forstås fysiske gjenstander, herunder fast eiendom. Som vare anses også elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde.

Med tjeneste forstås alt som kan omsettes og som ikke er å anse som vare etter første ledd.  Som tjeneste anses også begrensede rettigheter til fysiske gjenstander eller fast eiendom, samt hel eller delvis utnyttelse av immaterielle verdier.” (understreket her)

I ”Merverdiavgiftshåndboken” 2002, utgitt av Skattedirektoratet, er det uttalt følgende på side 13 om konsesjonskraft:

”I brev av 14. juni 2000 til Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar uttaler Skattedirektoratet at ved salg av rett til konsesjonskraft skjer ingen varelevering. Slik omsetning anses derfor som omsetning av tjeneste.” (understreket her)

Overdragelse av konsesjonskraftretten er således etter 1. juli 2001 avgiftspliktig. Dette medfører at kommunene er forpliktet til å beregne utgående avgift når konsesjonskraften selges til konsesjonær eller andre. På den annen side vil kommunen få fradrag for inngående avgift, noe som bl a vil ha praktisk betydning for salg gjennom Kommunekraft AS eller andre hvor det beregnes merverdiavgift på provisjonen. Det faktum at kommunen må beregne merverdiavgift ved salg av konsesjonskraften bør ikke påvirke verdien av konsesjonskraften på kommunens hånd idet kjøper vil få fradrag for dette i sitt avgiftsoppgjør overfor staten.

KOMMUNENS UTTAK TIL EGET BRUK

Kommunen kan ta kraften ut for å dekke kommunens eget behov for strøm. Etter vår vurdering er kommunen ikke forpliktet til å betale merverdiavgift når konsesjonskraften benyttes for å dekke kommunens eget kraftbehov.

Dette fremgår av ”Praktisk merverdiavgift og investeringsavgift i offentlig virksomhet”, Skattedirektoratet, jf side 151:

”Kommuners uttak av konsesjonskraft er en rettighet som er hjemlet i lov og konsesjonsvedtak. I utgangspunktet inngås det derfor ikke noen avtale om levering av kraft mot vederlag. Kommunen mottar kraften til selvkost og det oppstår ikke noen merverdi gjennom uttaket.”

Det synes klart forutsatt at uttak av konsesjonskraft faller utenfor selve omsetningsbegrepet i mval § 3, jf § 13.

Uttalelsen fra Skattedirektoratet er fra før merverdiavgiftsreformen. Sekretariatet har derfor for ordens skyld bedt om en bekreftelse fra direktoratet på at vår lovforståelse er korrekt. Det vises til punkt 3 i vedlagte brev av 31. januar 2003 til Skattedirektoratet.

Kommunene vil bli orientert så snart Skattedirektoratets svar foreligger.

KOMMUNENES DISPOSISJON AV KONSESJONSKRAFTKRAFTEN

Sekretariatet har også fått en rekke henvendelser om hvordan kommunene bør håndtere konsesjonskraften fremover. Dette vil bli omhandlet i et eget LVK-nytt. Med bakgrunn blant annet i de høye strømprisene vi har erfart fra november 2002 sammenholdt med merverdiproblematikken bør kommunene – dersom ikke konsesjonskraften er videresolgt på lengre tid – vurdere muligheten for å ta ut (deler) av konsesjonskraften til bruk i kommunens egne bygninger mv.

Vedlegg:

Brev til Skattedirektoratet 31. januar 2003