LVK-nytt nr 12/2004

Den delen av storingsmeldingen som vil kunne få størst direkte betydning for kommunene er kap. 12.4.4, som inneholder  Finansdepartementets vurderinger og forslag om eindomsskatt. Her fremgår det at:

• Departementet er opptatt av “at den enkelte kommune skal ha handlefrihet”, og at “eiendomsskatten bør videreføres som en frivillig inntektskilde for kommunene”. Departementet  går ikke inn for statlig eiendomsskatt slik Skatteutvalget åpnet for i sin utredning.

• Departementet ser at det kan være ”behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskriving av eiendomsskatt.” Dette innebærer at  det kan bli åpnet for utskriving av eiendomsskatt på alle typer eiendommer uavhengig av beliggenhet.

• Departementet vil vurdere ”å øke kommunenes valgfrihet med hensyn til hvilke typer eiendom det skal skrives ut eiendomsskatt på”, og å innføre “en ordning der kommunene i større grad gis mulighet til å behandle ulike eiendomstyper forskjellig.”

• Departementet erkjenner at ”Eiendomsskatt på kraftanlegg mv. står i dag i en særstilling.” og at “de særlige reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg derfor [bør] videreføres.”

I utgangspunket synes de ovennevnte synspunkter og forslag i det vesentlige å være i samsvar med de synspunkter og forslag som LVK ga uttrykk for i sin høringsuttalelse til Skatteutvalgets utredning. Både fordi stortingsmeldingen ikke inneholder konkrete forslag til lovendringer – og fordi Stortinget ennå ikke har behandlet meldingen – er det for tidlig å fastslå at vi vil få en mer moderne og hensiktsmessig eiendomskattelov. Stortingsmeldningen har imidlertid etablert et godt grunnlag for dette, og LVK vil aktivt følge med i den videre oppfølgingen av meldingen.

Fordi Finansdepartementets vurderinger og forslag vedrørende eiendomsskatt antas å ha betydelig interesse gjengis stortingsmeldingen pkt. 12.4.4 i sin helhet:

”Regjeringen er opptatt av at den enkelte kommune skal ha handlefrihet. Departementet mener derfor at eiendomsskatten bør videreføres som en frivillig inntektskilde for kommunene. Departementet støtter ikke Skaugeutvalgets forslag om å erstatte fordelsbeskatningen med en obligatorisk eiendomsskatt. Skattleggingen av fast eiendom bør fortsatt være frivillig for kommunene som i dag, slik at kommunene
kan tilpasse finansiering og tjenestetilbud til lokale preferanser.

Både Eiendomsskatteutvalget og senere Inntektssystemutvalget (NOU 1997: 8) fremhevet at en kommunal og frivillig eiendomsskatt kan gjøre det mulig for kommunene å tilpasse finansiering og tjenestetilbud til lokale preferanser. Samtidig kan ansvar for egne inntekter i seg selv gi et incitament til en aktiv lokal velferds- og næringsutvikling. Tradisjonelt har eiendomsskatten også vært sett på som en form for
brukerbetaling for kommunale tjenestetilbud. Dette argumentet er imidlertid noe svekket ved at kommunene i dag kan finansiere enkelte utgifter til vei, vann og kloakk mv. gjennom avgifter.

Departementet er enig med Eiendomsskatteutvalget og Skatteutvalget i at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet. Avgrensingen av eiendomsskatten bør i utgangspunktet ikke skje etter et skjønnsmessig beliggenhetskriterium, slik dagens regelverk delvis legger opp til. Verdi knyttet til
beliggenhet reflekteres normalt i verdien til eiendommen og vil kunne avspeiles i nivået på eiendomsskattetaksten. Den skjønnsmessige avgrensningen av eiendommer som ligger innenfor et ”klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis” og eiendommer definert som ”verk og bruk” gjør det vanskelig for mange kommuner å praktisere regelverket for eiendomsskatt. Det vises også til at en rekke saker er ført inn for domstolene. Departementet ser derfor at det kan være behov for å
vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskriving av eiendomsskatt. I den sammenheng vil departementet også vurdere å endre bestemmelsen i eigedomsskattelova om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene med 2 promillepoeng hvert år.

Departementet vil i tillegg vurdere å øke kommunenes valgfrihet med hensyn til hvilke typer eiendom det skal skrives ut eiendomsskatt på. Departementet vil vurdere en ordning der kommunene i større grad gis mulighet til å behandle ulike eiendomstyper forskjellig. Det kan for eksempel opprettes et skille mellom hhv. Bolig/fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom. Dette ville gi kommunene økt valgfrihet, men det kan på den annen side være problemer knyttet til å avgrense eiendomskategoriene m.m. Departementet vil vurdere dette nærmere.
 
Provenyøkningen av en eventuell utvidelse av virkeområdet og økt valgfrihet for kommunene er svært usikker. Potensialet for økt eiendomsskatt er usikkert, og det er vanskelig å vite hvordan kommunene ville tilpasse seg. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at de kommuner som i dag skriver ut eiendomsskatt på boliger viderefører gjeldende satser og takster, men utvider grunnlaget til å gjelde alle boliger og fritidseiendommer, vil inntektene fra eiendomsskatten kunne øke med i størrelsesorden 200-300 mill. kroner. Det er da rent beregningsmessig lagt til grunn at takstene utgjør om lag 34 pst. av markedsverdien.

Eiendomsskatt på kraftanlegg mv. står i dag i en særstilling. For det første legges ligningsverdier til grunn ved verdsetting av kraftanlegg for eiendomskatteformål. Videre er det utformet særlige regler om kommunefordeling av grunnlaget for eiendomsskatt på slike anlegg. Etter departementets syn bør de særlige reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg derfor videreføres.”