|
LVK-nytt nr 12/2006 (2006.04.07) |
|
Nedenfor følger brev til Finansdepartementet av i dag vedrørende eiendomsskatt. ”Finansdepartementet Oslo, 7. april 2006 ANMODNING OM MØTE – EIENDOMSSKATT Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) – som organiserer 157 kommuner som er berørt av kraftutbygging – vil med dette anmode om et møte med Finansdepartementets politiske ledelse vedrørende eiendomsskatt. Bakgrunnen er opplysninger LVK har fått om et initiativ fra KS og KSE (KS-Eiendomsskatteforum) om endringer i eiendomsskatteloven, som vil kunne få dramatiske konsekvenser for LVKs medlemskommuner. Etter hva LVK forstår har KS og KSE gitt utrykk for at det er ønskelig å endre eiendomsskatteloven § 3 som bestemmer at ”Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen er område som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret velja å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i §4 andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta.” I notat datert 3. mars som KS gjennomgikk i møte med Finansdepartementet 6. mars d.å fremgår at KS bla ønsker å fjerne begrepet “tettsted utbygde på byvis” og ”verk og bruk”; ”Mye kan oppnås ved å fjerne områdebegrensningen og begrepet verk og bruk fra eiendomsskatteloven og åpne for å skrive ut eiendomsskatt på samtlige eiendommer og stedbundne faste anlegg som benyttes i næringsvirksomhet.” Hvorvidt KS har vært seg bevisst følgene for kraftkommuner, er uvisst. LVK er imidlertid engstelig for at forslaget fra KS vil få samme virkning som Zimmerutvalget foreslo i NOU 1996:20 s. 79 flg. Etter å ha foreslått det samme som KS, foreslo Zimmerutvalget mer enn en halvering av skattesatsen – for å unngå for stor skatt på nye skatteobjekter (bla boliger). I NOU’en heter det så videre: “Det er på det rene at dersom utvalgets øvrige forslag til opplegg for eiendomsbeskatning i hovedsak blir fulgt opp, blir det uansett en betydelig reduksjon i eiendomsskatteinntektene for de kommuner som har store inntekter fra beskatning av kraftverk. Mindretallet viser her til de foretatte provenyberegninger med eiendomsskattesats på 0,3 prosent som viser at skatten fra kraftverkene vil bli redusert fra 950 mill kroner til 460 millioner.” Det er således nærliggende å tro at et utvidet skattegrunnlag (eiendomsskatt skal kunne ilegges samtlige eiendommer i kommunen) vil bli møtt med et krav om redusert skattesats. Konsekvensene av å oppheve begrepene ”tettsted utbygd på byvis” – og ”verk og bruk”, kombinert med en lavere sats, vil imidlertid i LVKs medlemskommuner ikke oppveies ved at skattegrunnlaget utvides – simpelthen fordi det ikke bor nok folk i distriktskommunene. LVK er videre svært skeptisk til en endring som innebærer en forskyvning av skattegrunnlag fra virksomheter til vanlig husholdning. Det vil ikke bli forstått dersom regjeringen flytter eiendomsskatten fra objekter med høy skatteevne til objekter med lav skatteevne. Det er et faktum at samlet eiendomsskatt til kommunene i dag utgjør omlag 3 mrd kroner per år. Av dette utgjør eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg omlag halvparten (som i 1996 tilsvarer 950 mill kroner – se over). LVK kan ikke se at det er grunner som tilsier at kraftprodusentene nå bør få reduserte skatter. Kraftprodusentene har i de senere år vist til rekordhøye overskudd – og har siden 1996 en betydelig styrket skatteevne sammenholdt med den alminnelige husholdning. Med vennlig hilsen |
