LVK-nytt nr 21/2006 Høyesterett sier ja til eiendomsskatt på kabelfjernsynsanlegg

Slike anlegg regnes som verk og bruk etter eiendomsskatteloven. Advokat Harald G. Nyhus (LVK/Advokatfirma Hjort DA) førte saken for KS. Kommunene må taksere slike anlegg og skrive ut skatt for 2007.

1                              Innledning

Høyesterett har i dom av 21. juni 2006 fastslått at det kan skrives ut eiendomsskatt på Canal Digital Kabel TV AS sitt kabelfjernsynsanlegg i Molde kommune, med hjemmel i eiendomsskatteloven § 4 annet ledd, som gjelder eiendomsskatt på verk og bruk.

2                              Høyesteretts begrunnelse

Canal Digitals anlegg i Molde hadde 4 928 abonnenter, pr. 23. mars 2006. Bare tre av abonnentene var produksjonsbedrifter. Anlegget er bygget opp med en matestasjon, et stamnett og et spredningsnett. Matestasjonen holder til i et forretningsbygg i Molde sentrum.  

Høyesterett tok utgangspunkt i Nesset-dommen (Rt 2002 side 94) hvor et ble avgjort at telenettet utgjør verk og bruk. Høyesterett sammenlignet telenettet og kabelfjernsynsnettet og uttalte (understreket her):

Utgangspunktet er at det både i telenettet og i kabelfjernsynsnettet skjer overføring av elektriske signal med låg energi. Reint fysisk er det såleis svært stor likskap mellom det som skjer. Begge netta kan nyttast til tovegs kommunikasjon, og dei har også begge funksjonar som gjer at dei kan nyttast både til internett og til telefoni. Kabelfjernsynsnettet er bygd for å overføre kringkastingssendingar, men gjennom utviklinga av internettet kan også telenettet nyttast til det same. Det kan vere at telenettet er meir leveringssikkert enn kabelfjernsynsnettet, og det er nok slik at kabelfjernsynsnettet har større kapasitet enn telenettet. Men prinsipielt er det her tale om to nett som i dag kan nyttast til å utføre mykje av dei same funksjonane.

Videre viste Høyesterett til at en i Nesset-dommen hadde lagt vekt på at ”det som skjer i det moderne telenettet, må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet”, og at telenettet er klart kommersielt. Høyesterett konstaterte kort at kabelfjernsynsanlegget i Molde var klart kommersielt. Canal Digital hadde anført at kabelfjernsynsanlegget ikke var ledd i noen produksjonsvirksomhet og at anlegget leverte fjernsynssignaler i all hovedsak til forbrukere, ikke andre produksjonsbedrifter. Til dette uttalte Høyesterett (understreket her):

Eg kan ikkje sjå at dette kan føre fram. For eigedomsskatten er det eigedommen som er gjenstand for skatt. Dei same omstenda som førte til skatteplikt for telenettet, må også gjere det for kabelfjernsynsanlegg. Slike nett kan byggjast ut, og det vil også vere endringar i bruken over tid ut frå teknisk utvikling og ut frå endringar i marknadstilhøva. I tillegg kjem at eg meiner det bør leggjast til grunn meir generelle vurderingar, som ikkje blir knytte til det konkrete anlegget. Koparleidningar, koaksialkablar og optiske kablar med tilknytte faste anlegg elles, blir nytta til overføring av informasjon. Det er tale om anlegg med leidningar eller kablar til bruk for i hovudsak like føremål – overføring av informasjon i vidaste tyding. Næringslivet gjer seg nytte av alle desse typane anlegg, og det kan då etter mitt syn ikkje vere grunn til ulik skattlegging. Det må vere tilstrekkeleg at slike anlegg, slik tilfellet er for telenettet, gjennomgåande blir nytta av næringslivet til produksjonsføremål.

Som et tilleggsargument viste Høyesterett til at nettet for elektrisk kraft blir eiendomsbeskattet.

Anførselen om at det var bindende praksis for ikke å beskatte kabelfjernsynsanlegg førte ikke fram. Høyesterett uttalte (understreket her):

I dette tilfellet hadde praksis ikkje grunnlag i nokon dom eller i noka fråsegn frå sentral skattestyresmakt, som kunne forståast slik at det ikkje var skatteplikt. Spørsmålet hadde ikkje vore oppe, og det synest å ha vore Nessetdommen som vekte den kommunale interessa for eigedomsskatt for desse anlegga. Utviklinga har samtidig gått i ei klart meir kommersiell retning både for telefoni og for kabelfjernsynsanlegg. Sjølv om leidnings- eller kabelanlegga fysisk sett kanskje ikkje har vorte så mykje endra dei siste par tiåra, har det skjedd fundamentale endringar når det gjeld teknisk og marknadsmessig utnytting. I tillegg kom endringane i praksis for eigedomsskatt som følgje av dommen i Nessetsaka. Det skal mykje til for at ein rein ikkje-bruk skal føre til at kommunens rett til å skrive ut eigedomsskatt fell bort. Med den utviklinga som her har skjedd, meiner eg at denne synsmåten heilt klart ikkje kan føre fram.  

 
3                              Konsekvenser for kommunene

Kommuner som har skrevet ut skatt på verk og bruk må sørge for at kabelfjernsynsanlegg blir taksert i tide for å bli skattlagt fra og med eiendomsskatteåret 2007. Likebehandlingsprinsippet krever at alle verk og bruk blir eiendomsbeskattet.

Av Høyesteretts begrunnelse fremgår at det går en nedre grense for når kablefjernsynsanlegg kan skattlegges. Anlegget må ha en viss størrelse før det kan skattlegges. Felleantenneanlegg eller små lokale kablefjernsynsanlegg faller uten for skatteplikten, men det skal trolig ikke store anlegget til før det må regnes som et kommersielt og skattepliktig anlegg. Mindre anlegg må vurderes konkret.