LVK-nytt nr 29/2003

l av selskapsskatten kan tilføres kommunene på basis av data for den geografiske fordelingen av det enkelte foretaks sysselsetting, slik at antallet arbeidsplasser blir bestemmende for den enkelte kommunes andel. – LVK er ikke enig i at en slik fordelingsnøkkel er et egnet instrument for en rettferdig fordeling kommunene mellom. Særlig på vannkraftsektoren vil dette slå uheldig ut, fordi svært få arbeidsplasser er knyttet til drift av kraftanleggene lokalt. Antall arbeidsplasser er følgelig ingen treffende indikator for hvor den reelle verdiskapingen finner sted verken i vannkraftsektoren eller i andre naturressursbaserte næringer.

LVK vil forfølge saken overfor Finansdepartementet, og sekretariatet mottar i den forbindelse gjerne innspill fra medlemskommunene til egnede kriterier for kommunefordelingen.

14 Tilføring av en andel av selskapsskatten til kommunene
 
14.1 Bakgrunn

Selskapsskatten ble omgjort til en ren statsskatt i kommuneopplegget for 1999. Reformen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Etter dette har skatten for de etterskuddspliktige i sin helhet tilfalt staten. Kommunesektoren ble kompensert for bortfallet av selskapsskatten i form av økt skatt fra personlige skattytere tilsvarende om lag 6 mrd. kroner i 1999. På det tidspunktet kommunal selskapsskatt ble avviklet, utgjorde den kommunale andelen om lag 15 prosent, den fylkeskommunale andelen om lag 9 prosent, mens nærmere æ-deler av den totale inngangen av selskapsskatt tilfalt staten.

Regjeringen har som siktemål å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, for å styrke kommunenes incentiver til å drive næringsutvikling og sikre næringsetablering. I Sem-erklæringen, som ligger til grunn for regjeringens arbeid, heter det:

«Samarbeidsregjeringen vil: ( . . .) sikre at kommunene har incitamenter for å legge til rette for næringsutvikling lokalt. En andel av selskapsskatten må derfor igjen tilfalle kommunene. Det må utarbeides fordelingskriterier som gir en mer rettferdig fordeling av selskapsskatten enn den tidligere ordning.»

På denne bakgrunn ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe, med deltakelse fra Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Skattedirektoratet, for å utrede mulige modeller for å tilføre kommunene inntekter fra utvikling av næringsvirksomhet. Systemet som inntil 1999 ble nyttet for å kommunefordele en andel av selskapsskatten, var meget arbeidskrevende og tungdrevet, både for bedriftene og likningskontorene. En forutsetning for arbeidet var dermed at fordelingen måtte skje etter andre metoder og kriterier enn dem som ble benyttet inntil 1999.

14.2 Modeller for å tilføre kommunene andeler av inntektene fra selskapsskatten

Arbeidsgruppen har foreslått at en andel av skatten for selskapene kan tilføres kommunene basert på data for den geografiske fordelingen av det enkelte foretaks sysselsetting. Skatten for hvert foretak blir fordelt mellom kommunene avhengig av hvor arbeidsplassene i foretaket er lokalisert, basert på en kopling mellom skatte- og sysselsettingsdata. Dette kriteriet vil stimulere til å legge til rette for utvikling av lønnsomme arbeidsplasser lokalt.

Tilføring av en andel av inntekten fra selskapsskatten til kommunene kan tenkes foretatt på ulike måter. Arbeidsgruppen skisserer to muligheter, skattesimuleringsmodellen og skattefondsmodellen. I skattesimuleringsmodellen blir midlene formelt og teknisk tilført kommunene med en tidsforsinkelse som overføringer via statsbudsjettet. Fordelingen kan på forhånd varsles i kommuneproposisjonen, og tilføres neste budsjettår sammen med terminer for rammetilskudd og inntektsutjevning.

I skattefondsmodellen opprettes det et kommunalt næringsskattefond som representerer kommunene samlet som en ny, felles skattekreditor. Fondet tas inn i skattelovgivningen med en egen skattøre av overskuddsskatten, mot at statsskatten reduseres tilsvarende. Modellen innebærer at skatteinntektene til fondet blir stående inntil likningen foreligger. Oppgjør av innestående skjer etter at Skattedirektoratet har beregnet og kvalitetssikret fordelingen mellom kommuner ut fra koplingen mellom skatte- og sysselsettingsdata.

Fylkeskommunene forutsettes ikke omfattet av reformen.

14.3 Fordelingsvirkninger

En tilføring av en andel av selskapsskatten til kommunene vil ikke komme i tillegg til kommunenes øvrige inntekter. Da den kommunale selskapsskatten ble avviklet fra 1999, ble kommunene kompensert gjennom økte personskatter. Dersom en gjeninnfører en form for kommunal selskapsskatt, må en i tråd med dette redusere andre kommunale inntekter tilsvarende. I sine beregninger av fordelings- og insentivvirkninger la arbeidsgruppen til grunn at de kommunale skattørene for personlige skattytere på landsbasis reduseres med et beløp tilsvarende kommunenes proveny fra selskapsskatten for 1998, tilsvarende om lag 6 milliarder kroner. Dette tilsvarer drøyt 15 prosent av skatten.

Arbeidsgruppens beregninger viste at en tilbakeføring av en andel av kommunal selskapsskatt, i utgangspunktet vil medføre betydelige omfordelingsvirkninger og større inntektsforskjeller mellom kommunene. Nærmere 40 prosent av de samlede etterskuddsskattene vil tilfalle Oslo og Bærum. De langt fleste kommunene vil få et varig lavere inntektsnivå som følge av en omlegging. Omfordelingsvirkningene kan dempes dersom en lar kommunenes inntekter fra overskuddsskatten inngå i systemet for skatteutjevning, på samme måte som i årene før kommunal selskapsskatt ble avviklet fra 1999. Dette innebærer imidlertid samtidig at insentivvirkningene av ordningen blir begrenset, fordi mange kommuner med nåværende utjevningssystem bare vil beholde 10 prosent av en økning i skatteinntektene.

14.4 Endringer i inntektsutjevningen

For å styrke insentivvirkningene ved en tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene, kan det samtidig legges om til symmetrisk utjevning av skatteinntekter. Symmetrisk utjevning innebærer at kompensasjonsgraden settes lik trekkgraden i utjevningen, for eksempel til 50 prosent, jf. omtale i kommuneproposisjonen for 2002. Alle kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet omfattes av kompensasjonsordningen, mens alle kommuner over landsgjennomsnittet omfattes av trekkordningen. Opplegget kan kombineres med en ekstra kompensasjon av kommuner med lave skatteinntekter etter mønster av ordningen i Danmark, for eksempel til 90 prosent. En omlegging av utjevningssystemet i denne retningen vil moderere omfordelingsvirkningene ved tilbakeføring av selskapsskatten, samtidig som incentivgraden øker.

Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet vil i et eget høringsnotat legge fram forslag til modeller for å tilføre kommunene en andel av inntekten fra selskapsskatten og forslag til omlegging av inntektsutjevningsordningen. I høringsnotatet vil det bli gitt en bred omtale av modellene og omlegging av inntektsutjevningen. Regjeringen vil i lys av høringsmerknadene komme tilbake med et endelig forslag i kommuneproposisjonen for 2005. Siktemålet er at endringene gjennomføres fra 2005.