LVK-nytt nr 30/2008 Eiendomsskatt på nettanlegg eiet av produsentene

Kraftprodusentenes produksjonslinjer er m.a.o. å anse som nettanlegg – selv om de eies av produsenten og som gjerne kalles produksjonsrelaterte nett eller produksjonslinjer.

Årsaken til at enkelte kommuner har forsømt seg når det gjelder eiendomsskatt på disse nettanleggene har antagelig sammenheng med at man i forbindelse med kraftskattereformen overførte ansvaret for eiendomsskattetakseringen av produksjonsanleggene til ligningsmyndighetene (d.v.s. Sentralskattekontoret for Storbedrifter, SfS). Dermed har kommunene antatt at produsentenes nettanlegg ville bli fanget opp ved takseringen som SfS utfører. Det er ikke tilfelle. Kraftproduksjonsanleggene takseres etter en annen verdsettelsesmetode enn hva som er tilfelle for alle andre verk og bruk – for kraftproduksjonsanleggene fremkommer takstgrunnlaget i hovedsak ved at man multipliserer produksjon (antall kilowattimer) og spotpris. Ved en slik verdsettelsesmetode vil verdiene som ligger i nettanleggene (som jo ikke produserer kraft) ikke fanges opp.

De produksjonsrelaterte nettanleggene utgjør ofte store verdier. Det er også viktig ut i fra et likhetsprinsipp at alle verk og bruk i kommunen skattlegges på lik linje. Kommunene bør derfor kontrollere at de produksjonslinjene og andre nettanlegg som er listet opp i vedlegget til vedtaket er taksert av kommunenes takstnemnder.

Kommunene må skille mellom det som utgjør deler av selve kraftverket og som dermed takseres av Sentralskattekontoret, og nettanlegget som kommunen selv har ansvar for å taksere. Denne grenseoppgangen er det takstnemndene som må gjøre. Generelt kan det anføres at generatorer tilhører kraftverket, mens transformatorer, kabler, kraftlinjer/-ledninger og samleskinner/apparatanlegg normalt er å anse som nettanlegg