LVK-nytt nr 31/2008 Finansdepartementets forskriftsendring fører til at eiendomsskatten reduseres med 150-200 mill kroner i 2

Finansministeren forklarte og forsvarte i Stortingets spørretime 23. oktober departementets forskriftsendring 31. januar, etter spørsmål fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, Høyre. Statsrådens svar er slik LVK ser det, basert både på uriktige og ufullstendige faktiske opplysninger. LVK har i brev 28. oktober til Finansdepartementet og til Finanskomiteen opplyst at forskriftsendringen er ugyldig på grunn av åpenbare saksbehandlingsfeil ved at endringen i strid med forvaltningsloven § 37 annet ledd ikke ble sendt på høring og ved at konsekvensutredninger ikke ble foretatt forut for vedtaket. Det er avtalt møte med Finansdepartementet 6. november, og LVK vil holde kommunene orientert.

1.     LVKs brev 28. oktober 2008

LVKs brev til Finansdepartementet kan i sin helhet leses her. I følge forvaltningsloven § 37 annet ledd skal ”Offentlige.. organisasjoner for de … interessegrupper som forskriftene skal gjelde for eller hvis interesser særlig berøres, .. gis anledning til å uttale seg før forskriften blir .. endret.”  Eiendomsskattenedgangen som følge av forskriftsendringen rammer direkte LVKs 170 medlemskommuner, og LVK skulle etter denne lovbestemmelsen vært gitt anledning til å uttale seg før forskriften ble endret. Det er LVKs syn at denne feilen ved departementets saksbehandling er så graverende at forskriftsendringen av den grunn er ugyldig.

Nedgangen i eiendomsskatteinntektene skyldes i all hovedsak departementets endring av renteberegningsmetode for eiendomsskatten på kraftverk. Mens det tidligere var ”gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid” som lå til grunn for beregningen av kapitaleringsrenten, ble dette endret til ”årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler”. Kortsiktige renteendringer slår da ut i sterkere grad.

LVK har i brevet til departementet vist til at det i forarbeidene til  eiendomsskattereglene for kraftforetak ble påpekt viktigheten av at ”den skattemessig fastsatte normrenten bør holdes relativt stabil over tid”, og at dette var en viktig begrunnelse for å velge et tre års gjennomsnitt av renten på statsobligasjoner. Dette prinsipp er i forskriftsendringen forlatt uten nærmere begrunnelse, konsekvens­analyse eller kontradiksjon med berørte parter.

2.     Finansministerens svar 23. oktober i Stortingets spørretime

Finansministerens svar 23. oktober på spørsmål fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, kan leses her. LVK har følgende kommentarer til statsrådens svar:

”Over tid vil dette ikke medføre vesentlige endringer i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten.”

–          Eiendomsskattebortfallet i 2009 på mellom 150-200 millioner kroner taler for seg. Mange kommuner vil få et tap på mer enn 25% og på flere millioner kroner. Det er hevet over tvil at for den enkelte kommune er det varslede eiendomsskattetapet en vesentlig endring, og det er også hevet over tvil at kommunene vil oppleve vesentlig større variasjoner i eiendoms­skatten etter forskriftsendringen. Det var Stortinget av gode grunner opptatt av å unngå, slik at kommunene kan benytte eiendomsskatteinntektene som et robust og noenlunde forutsigbart inntektsgrunnlag i sine budsjettarbeid.

”Effekten av endret renteberegningsmetode for eiendomsskatten på kraftverk i 2009 må blant annet ses i sammenheng med betydelig økte inntekter til kommunene gjennom økte verdier de siste årene på konsesjonskraft..”           

–          Mange kommuner med betydelige eiendomsskatteinntekter har svært lave om noen inntekter fra konsesjonskraft.  Kommunene Askim, Sarpsborg og Alta har eksempel svært lave inntekter fra konsesjonskraftordningen, men vil få et betydelig eiendomsskattebortfall. Askim kommune har opplyst en reduksjon i eiendomsskatten på 4,7 mill kroner. Det er følgelig ikke en slik sammenheng med de to inntektsordningene som departementet synes å legge til grunn.

–          Konsesjonskraft er en lovbestemt rett for vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for andres forretningsvirksomhet og storsamfunnets energibehov. Både Høyesterett og Olje- og energidepartementet har slått fast at konsesjonskraften er ment å gi kommunene en andel av den verdiskapingen som skjer basert på kommunenes naturressurser. – Med økte kraftpriser øker verdiskapingen i kraftselskapene, og dermed også verdien av konsesjonskraftordningen. På samme måte som staten og en rekke kommuner som eier kraftforetak har fått økt lønnsomhet av sine kraftanlegg, har de kommuner som har stilt sine naturressurser til disposisjon fått økt verdien av sine konsesjonskraftrettigheter. Konsesjonskraft til kommuner utgjør under 6 prosent av den samlede vannkraftformuen.

–          Mange kommuner med konsesjonskraftrettigheter har inngått langsiktige kontrakter for forvaltning av denne rettigheten. Når Finansdepartementet bruker markedsprisene på  spotmarkedet som grunnlag for sine verdiøkningsberegninger, gir det et inntrykk av verdiøkningen som ikke samsvarer med de faktiske forhold på kommunens hånd.

”Kraftkommuner som får eiendomsskatten beregnet etter minimums- eller maksimumsreglene vil ikke bli påvirket av endret renteberegningsmetode for kapitaliseringsrenten.”

–          Flere kommuner har opplyst at eiendomsskatteendringen fører til at de kommer under grensen for gjeldende maksimumsverdier og derfor vil lide et betydelig tap.