LVK-nytt nr 40/2003

”LVK ber ikke om mer penger verken fra staten eller fra kraftselskapene. Vi ber om å få beholde det Stortinget ga oss i 2001. Vi ber om at komiteen avviser forslaget om å redusere minimumsverdien i eiendomskattegrunnlaget fra dagens nivå på 1,10 – som Stortinget fastsatte for 3 år siden – og til 80 øre, og vi ber komiteen avvise forslaget om å heve den nedre grensen for naturressursskatt.
LVK’s syn rokker ikke ved statens finanser eller budsjettbalansen. Men våre 151 medlemskommuner forstår ikke at kraftbransjen må innrømmes betydelige skattelettelser på samme tid som de har rekordoverskudd, og at kommunesektoren skal fratas betydelige inntekter. Eiendomsskatt til kraftkommunene berører hele kommunesektoren, fordi egeninntekter til noen kommuner frigjør statlige overføringer til andre kommuner.
Kraftkommunene mistet 150 mill i eiendomsskatt i 2001 ved de endringer Stortinget da vedtok, og Finansdepartementet vil nå frata dem ytterligere 100 mill. Forslaget om å redusere minimumsverdien fra 1,10 og til 80 øre er svært kortsiktig, og hvis vi på nytt får lavere priser på kraft enn det vi har i dag, vil eiendomsskatten i følge Finansdepartementet kunne bli lavere enn 700 mill pr år. Det fremgår av St.prp nr 1 på s.57. For 2 år siden sa både finansministeren og Stortinget at det var uakseptabelt at eiendomsskatten kunne falle til et nivå lavere enn 730 mill. Derfor ble minimumsverdien lagt på 1,10. Nå synes det å være greit for Finansdepartementet. Dette er ikke tillitvekkende, og det er vanskelig for oss lokalpolitikere å forholde oss til disse rundkastene. Vi ber derfor Finanskomiteen bidra til at vi som lokalpolitikere kan forholde oss til og innrette oss etter stortingsvedtak.
Vi må tro at det foreligger sterke grunner til å foreslå endringer i eiendomsskatten så kort tid etter Stortinget siste behandling av saken. Hvilke grunner er det så vist til i prop 1 ?
Det Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med, er forslag til forenklinger i skattesystemet. Men å endre en minimumsverdi og å innføre en maksimumsverdi i eiendomsskattegrunnlaget er selvfølgelig ingen forenkling, og særlig ikke når det sies i proposisjonen – jeg siterer fra s.58 i ot.prp. nr 1 s.58:
Departementets forslag innebærer at ligningskontorene av eget tiltak må fatte endringsvedtak ved manuelle beregninger og snarest mulig etter at lovendringsforslagene måtte bli vedtatt – av hensyn til kommunenes budsjettering for 2004.
Departementet synes å ha oversett at kommunene etter all sannsynlighet vil ha vedtatt sine budsjetter før budsjettet er vedtatt på Stortinget.
Den andre begrunnelsen er å styrke de såkalte investeringsincentiver. Departementet nevner imidlertid ikke at det i bransjen aldri har vært investert mer enn nå etter at energiloven ble vedtatt i 1990. Det skal vi komme tilbake til.
Den tredje begrunnelsen synes å være at kraftkommunene oppnådde en gevinst i fjor gjennom Stortingets enstemmige vedtak om å ta ut overskuddsskattene av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen, og at det derfor ikke er så synd på dem ved at eiendomsskatten reduseres nå. Det fremgår på s. 68 i stortingsproposisjonen.
Her har departementet gjort opp regning uten vert. Det har seg nemlig slik at en samlet kraftbransje har varslet rettssak om dette vedtaket. Det skal vi også få dokumentere, men poenget er at et saksanlegg skaper usikkerhet om den mulige økningen i konsesjonskraftverdien vil komme. Og i verste fall går kommunene glipp av denne inntekten, samtidig som Stortinget bruker den som begrunnelse for å redusere eiendomsskatten!! Vi må be komiteen sørge for at dette ikke skjer.”