LVK-nytt nr 42/2003

ikter denne forutsetningen på flere punkter, fremholder advokat Stein Erik Stinessen og Caroline Lund i advokatfirmaet Hjort, som er sekretær for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar – LVK.

Forslaget om å heve den nedre grensen for naturressursskatt vil ikke stimulere til småkraftutbygging.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å heve nedre grense for naturressursskatt for ”å legge til rette for utbygging av småkraftverk”. Virkningene er anslått slik i budsjettet: ”På lang sikt anslår departementet at forslaget isolert sett vil øke statens inntekter med om lag 25 mill kroner årlig (…)Det anslås videre at kommunenes inntekter isolert sett blir redusert med om lag 30 mill kroner årlig, mens kraftforetakenes inntekter øker med om lag 5 mill kroner.”

Skatteletten på 5 mill gjelder lavere grunnrenteskatt. Som det fremgår, vil hevingen av grensen for naturressursskatt ikke ha noen effekt for kraftforetaket, men utelukkende være en overføring av skatteinntekter fra kommunesektoren til staten.

Faktum er at naturressursskatten etter dagens regler ikke innebærer noen reell belastning ved småkraftutbygging. Dette har sammenheng dels med at naturressurs-skatten fases inn over 7 år, og dels fordi denne skatten samordnes med overskudd-skatten. Kraftselskapene får mao trekke fra naturressursskatten til kommunene i det de betaler i overskuddskatt til staten.

Å heve minimumsverdien for eiendomsskattegrunnlaget har ingen virkning på småkraftutbygging – minimumsverdien gjelder ikke for disse!

Det andre forslaget, gjelder reduksjon i minimumsverdien i eiendomsskattegrunnlaget, som Stortinget vedtok i 2000 på 1,10 kr/kWh. Finansministeren forklarte den gang formålet med en minimumsverdi slik: ”For bla å sikre kraftkommunene inntekter fra eiendomsskatten i perioder med lave priser er det innenfor det nye regelverket innført en minimumsverdi på 1,1 kr/kWh av normalproduksjonen.”  (Stortinget 13. mars 2002). I statsbudsjettet for 2004 foreslås nå at minimumsverdien skal senkes til 80 øre/kWh. Det betyr at kommuneøkonomien forverres med om lag 100 mill kroner.

Heller ikke dette forslaget vil styrke utbyggingsinsentivene – i alle fall ikke for småkraftprosjekter, da minimumsverdien ikke gjelder for disse.
 
Forslagene gir kommunene disinsentiver både til å gå inn for ny kraftutbygging og til opprusting- og utvidelse av eksisterende kraftverk

Effekten av forslaget vil først og fremst gi en skattelette på eksisterende kraftanlegg på om lag 100 mill kroner. For moderniseringsprosjekter vil forslaget kun få en bagatellmessig effekt. Den største effekten vil trolig bli at utbyggingskommuner sier nei til nye utbygginger med nye naturinngrep – fordi deres skatteinntekter blir redusert. De kommuner som er berørt av Statkrafts utbyggingsplaner i Helgeland, tjener som gode eksempler. Uten kommunenes oppslutning blir det neppe noen utbygging.

Regjeringens begrunnelse er behovet for å ”øke produksjonskapasiteten”. Men det er villedende å gi inntrykk av at skattesystemet er årsak til det økende misforholdet mellom forbruksøkningen og tilgangen på ny kraft. Årsaken er politisk og ikke økonomisk: I løpet av de siste år har stortingsflertallet sagt nei til utbygging av Saltfjell – Svartisen, halvert utbyggingen i Øvre Otta og halvert utbyggingen i Sauda, dvs investeringer på ca 6-8 milliarder kroner. Investeringslysten er til stede, men ikke den politiske viljen.

At det ikke er behov for skattestimuli for å få opp interessen for nye utbyggingsprosjekter viser også tallene fra NVE. Mer enn 500 småkraftprosjekter er for tiden til behandling i NVE. Ut over dette er det gitt tillatelse til utbygging de siste år på mer enn 2 TWh, og det er under behandling søknader og meldinger på mer enn 3 TWh. Dette er mer enn ny produksjon på hele 90-tallet. I SSBs investeringsstatistikk for 3. kvartal 2003 heter det bla i kontrast til industrien er det ”Økende investeringsnivå i kraftforsyningen”.  Videre fremgår at investeringene i 2003 ”utgjør en økning på hele 28 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2002, og er det høyeste resultatet som er registrert siden 1989. 2004-anslaget er 17 prosent over tilsvarende vurdering for inneværende år, og antyder et enda høyere investeringsnivå i 2004.”

Under påskudd av forenklinger og økte utbyggingsincentiver gir regjeringen betydelig skattelette til en bransje som har rekordoverskudd, med tilsvarende reduserte inntekter til vertskommunene

Regjeringens begrunnelse for de to endringsforslagene er forenklinger og økte investeringsinsentiver. Forslagene innebærer ingen forenklinger, og gir ingen insentiver til økt kraftproduksjon. Forslagene vil imidlertid gi kraftbransjen betydelige skattelettelser på eksisterende kraftanlegg og tilsvarende reduserte skatteinntekter til en samlet kommunesektor.

SSB gir et interessant bilde av den bransjen regjeringen nå vil gi betydelige skattelettelser:

• ”Det vart eit rekordresultat for kraftbransjen i 2000 (…)”
• ”Kraftbransjen fikk samla eit svært godt resultat i 2001, produksjonsverka hadde ein driftsmargin på 52,6%. Driftsresultatet for heile bransjen var 17,9 milliardar kroner som var ein auke på 53,6 % frå 2000.”

Dette var før kraftprisene skjøt i været i fjor. SSB har ennå ikke kommet med tallene for 2002, men bransjen selv melder om enda bedre resultater dette året. Om første halvår 2003 uttaler bransjen i tidsskriftet Energi:

• ”De høye kraftprisene i første halvår gir seg utslag i en betydelig resultatforbedring for de fleste selskaper med kraftproduksjon, de rene kraftprodusentene har en framgang på 45,8%”.

Reduserte eiendomsskatteinntekter for kommunene kan ikke forvares med at kommunenes verdi av konsesjonskraften er økt

Regjeringen forsøker å forsvare reduksjonen i kommunenes eiendomsskatteinntekter med å vise til at verdien av kommunenes konsesjonskraft har økt. Hvorfor regjeringen mener at disse to ordningene må sees i sammenheng er ikke lett å forstå. Verre er det at regjeringen med dette snur saken om konsesjonskraftprisen fullstendig på hodet:
Et enstemmig Storting vedtok for ett år siden endringer i prisen på konsesjonskraft. Begrunnelsen var at Olje- og energidepartementet siden 1997 uriktig hadde inkludert kraftforetakenes overskuddsskatter i prisberegningsgrunnlaget. Stortinget slo ned på at kraftselskapene fra 1997 hadde sendt en del av sin skatteregning til kommunene.  – Ved å presisere at overskuddsskatter ikke skal inn i prisberegningen – ble en urett reparert.

Både Kommunenes Sentralforbund og LVK har reagert på regjeringens gjenopptakelse av denne saken under gjennomgangen av kraftbeskatningen i statsbudsjettet.

Det gjør ikke saken bedre at regjeringen grovt villeder Stortinget om sakens økonomiske betydning – ved å basere provenyanslagene på useriøse spekulasjoner om sakens verdi etter 2015, og ved å benytte en uriktig konsesjonskraftmengde i provenyanslagene for kommunene. Regjeringen er etter dette ”provenyanslaget” kommet til at økningen i verdien av konsesjonskraftordningen utgjør 350 millioner kroner årlig. Dette står i sterk kontrast til hva departementet opplyste Stortinget om for under ett år siden. Den gangen var provenyanslaget om lag kr 150 millioner kroner.

Det er å håpe at Stortinget forkaster disse forslagene som ikke vil øke kraftproduksjonen, men forverre kommuneøkonomien og styrke kraftbransjens rekordoverskudd