LVK-nytt nr 47/2003

mmunal- og regionaldepartementet utarbeidet et felles høringsnotat som presenterer forslag til to alternative modeller for å tilføre kommunene en andel av inntektene fra selskapsskatten og forslag til omlegging av inntektsutjevningen i inntektssystemet. Notatet er nylig sendt på offentlig høring, og høringsfristen er satt til 1. februar 2004. Nedenfor følger en orientering om hovedpunktene i høringsnotatet, som kan lastes ned fra følgende internettadresse: 

https://kommuneadmin.no/lvk/wp-content/uploads/sites/2/2021/09/horin070-1.pdf

LVK vil avgi høringsuttalelse i saken før jul, slik at de medlemskommuner som måtte ønske det, kan hensynta denne i sitt arbeid. De er viktig at kommunene avgir egne høringsuttalelser.

1. Hovedpunktene i  forslaget

I likhet med hva som ble foreslått av den interdepartementale arbeidsgruppen går Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet i høringsnotatet inn for at en andel av selskapsskatten tilføres kommunene basert på den geografiske fordelingen av det enkelte foretaks sysselsetting, ut fra en kopling mellom skatte- og sysselsettingsdata. Skatten for hvert foretak blir dermed fordelt mellom kommunene avhengig av hvor arbeidsplassene i foretaket er lokalisert. Dette kriteriet er ment å stimulere kommuner til å legge til rette for utvikling av lønnsomme arbeidsplasser lokalt.

I høringsnotatet opplyses at det har vært vurdert om det ville være mulig å innarbeide kriterier for fordeling som ivaretar at fordelingen av kapitalen i foretakene kan avvike fra den kommunevise fordelingen av sysselsettingen, men at en slik løsning ikke anses mulig. Dette fordi det ikke finnes noen oversikt som viser hvordan verdien av foretakenes anleggsmidler (bygninger, maskiner, utstyr og transportmidler mv.) fordeler seg mellom de ulike kommunene der foretakene har lokale aktiviteter.

I forslaget er det lagt til grunn at kommunene tilføres en andel av selskapsskatten tilsvarende en skattøre på 4,25 pst. innenfor en samlet skattøre for alminnelig inntekt på 28 pst. Dette innebærer at kommunene beholder samme andel av selskapsskatten som før avviklingen av kommunal selskapsskatt fra 1999, dvs. drøyt 15 pst. av skatten.

En tilføring av en andel av selskapsskatten til kommunene er ikke ment å komme i tillegg til øvrige inntekter. I forslaget legges det opp til at dersom kommunene tilføres en andel av selskapsskatten må de andre kommunale inntektene reduseres tilsvarende. Det foreslås videre at inntektene fra selskapsskatten skal inngå i inntektsutjevningen – med omlegging til symmetrisk inntektsutjevning.

2.  De to alternative modellene for overføring av selskapsskatt til kommunene

I høringsnotatet beskrives to alternative metoder for å gi kommunene en andel av selskapsskatten, skattesimuleringsmodellen og skattefondsmodellen.

Med skattesimuleringsmodellen vil statens andel av skatten på overskudd formelt sett fortsatt være 100 pst. Kommunene vil få sin andel av selskapsskatten i form av overføringer via statsbudsjettet. Tilbakeføringen av en fastsatt andel av skatteinntektene til kommunene bestemmes i tilknytning til det økonomiske opplegget for kommunesektoren.  Fordelingen varsles på forhånd i Kommuneproposisjonen, og tilføres formelt sett kommunene som statlige overføringer via statsbudsjettet og sammen med terminer for rammetilskudd og inntektsutjevning.

I skattefondsmodellen opprettes det et kommunalt næringsskattefond, som tilordnes en egen skattøre, og som representerer kommunene samlet som en ny, felles skattekreditor. Fondet tas inn i skattelovgivningen med en egen skattøre av selskapsskatten, som kan endres ved årlige skattevedtak i Stortinget. Statens andel av skatt på overskuddet fra etterskuddspliktige skattytere reduseres med det nye fondets andel.

I høringsnotatet påpekes at dersom skattefondsmodellen iverksettes må det foretas en presisering i reglene for naturressursskatten, slik at det blir klarlagt om fradraget bare skal belastes staten eller om også skattegrunnlaget for kommunene skal reduseres. I notatet gis det ikke utrykk for noe konkret syn på denne problemstillingen, som er av stor betydning for LVKs medlemskommuner.

Dersom skattesimuleringsmodellen skulle bli vedtatt, kan reformen få virkning for kommunenes inntekter fra 2005. Med skattefondsmodellen vil kommunenes inntekter først bli endret fra 2007.

3. Omlegging av inntektsutjevningen – symmetrisk utjevning

Fordi en tilføring av en andel av selskapsskatten til kommunene ikke er ment å komme i tillegg til øvrige inntekter er det i forslaget lagt opp til at dersom kommunene tilføres en andel av selskapsskatten så skal de kommunale skattørene for personlige skattytere på landsbasis reduseres med et beløp tilsvarende kommunenes proveny fra selskapsskatten. Med en skattøre på 4,25 pst. utgjør dette om lag 6 mrd. kroner.

For å styrke incentivvirkningene ved en tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene, foreslås det samtidig å innføre symmetrisk utjevning av skatteinntekter.  Symmetrisk utjevning innebærer at alle kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet omfattes av kompensasjonsordningen, mens alle kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet omfattes av trekkordningen. Kompensasjonsgraden settes lik trekkprosenten.

I høringsnotatet foreslås at alle kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet omfattes av kompensasjonen på 55 pst., mens alle kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet omfattes av trekk på 55 pst. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter foreslås det en tilleggskompensasjon på 35 pst. for kommuner med under 90 pst. av landsgjennomsnittet.

For kommuner med skatteinntekter over 90 pst. av landsgjennomsnittet innebærer det foreslåtte opplegget at utjevningen bidrar til å eliminere 55 pst. av forskjellene mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Tilsvarende beholder disse kommunene 45 pst. av en økning i skatteinntektene. Dersom det innføres symmetrisk utjevning i samsvar med forslaget, blir den gjennomsnittlige incentiveffekten på landsbasis 28 pst. mot 23 pst. etter dagens system.

Omlegging til symmetrisk utjevning vil isolert sett føre til en omfordeling fra skatterike kommuner til kommuner på midlere inntektsnivåer målt ved skatt pr. innbygger. (95-125 pst. i skatteinntekter pr. innbygger). Grunnen til at skatterike kommuner som gruppe isolert sett kommer noe dårligere ut er at innslagpunktet for trekk endres fra 130 pst (136 pst. i 2003) til landsgjennomsnittet (100 pst).

Til tross for ekstra utjevning – tilleggskompensasjonen – for skattesvake kommuner kommer også disse isolert sett noe dårligere ut enn med dagens system for utjevning av skatteinntekter. Dette skyldes at referansepunktet for kompensasjon reduseres fra 110 pst. av landsgjennomsnittet til landsgjennomsnittet.

4. Fordelingsvirkninger mellom kommunene

Som vedlegg til høringsnotatet følger en oversikt som viser de beregnede fordelingsvirkningene for den enkelte kommune.

I følge høringsnotatet vil kraftkommunene generelt komme noe dårligere ut enn på 1990-tallet.

5. LVKs oppfølgning av høringsnotatet

Som det også ble gitt uttrykk for i LVK-nytt nr. 29/2003 mener LVK at den geografiske fordeling av det enkelte foretaks sysselsetting er uegnet som fordelingskriterium for selskapsskatten, i alle fall for kraftindustri og andre naturressursbaserte og kapitalintensive næringer. For slike virksomheter vil investert kapital derfor være en langt bedre indikator på den verdiskapningen som skjer i kommunene, og som Regjeringen ønsker å gi kommunene en andel av.

LVK vil avgi en uttalelse til høringsnotatet hvor ovennevnte og eventuelle andre synspunkter blir kommentert. I forbindelse med oppfordres medlemskommunene om å komme med innspill og kommentarer til sekretariatet.

Det tas sikte på å ferdigstille LVKs høringsuttalelse i god tid før høringsfristen utløper. Så snart uttalelsen er ferdig vil den også bli sendt LVKs medlemskommuner til orientering, slik at kommunene får anledning til å gjøre seg kjent med LVKs syn før de eventuelt sender egne høringsuttalelser.