LVK-nytt nr 5/2003

gruppa for prosjektet for supplering av verneplanen, innehold forslag om vern av 77 vassdrag. Det vises til LVK-nytt 40/2002 og USS-nytt 13/2002.

Antall vassdrag som foreslås vernet i innstillingen er redusert til 40 vassdrag, og flere av de vassdragene som var omstridte i høringsrunden, er nå tatt ut av forslaget.

LVK og USS har i sine generelle høringsuttalelser blant annet krevd at vassdrag der kommunene er motstander av vern, må tas ut av verneforslaget, men dette er ikke tatt til følge som et utvelgelsesprinsipp. Det er flere vassdrag som er foreslått vernet i innstillingen, der kommunene er motstander av vernet. Sekretariatet vil følge opp disse sakene overfor departementet.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av innstillingens generelle del. En oversikt over hvilke vassdrag som er foreslått vernet er også vedlagt.

Mikro-minikraftverk 
Et vedtak om vern innebærer at det ikke kan gis konsesjon til kraftutbygging. NVE slår fast at vernevedtaket likevel ikke er til hinder for at bygging av mikro- og minikraftverk som ikke har nevneverdige miljøkonsekvenser og derved er konsesjonsfrie. For mikro – og minikraftverk som anses konsesjonspliktige, vil et vedtak om vern etter dagens regler innebære at det ikke kan gis konsesjon.

NVE foreslår i innstillingen at det blir tillatt å konsesjonsbehandle små kraftverk i vernede vassdrag. NVE forutsetter imidlertid at dagens strenge praksis med hensyn til å tillate tiltak i vernede vassdrag følges opp, så det er usikkert om forslaget vil føre til enklere etablering av kraftverk i vernede vassdrag.

Den øvre grensen for hvor store kraftverk som kan konsesjonsbehandles er foreslått satt til installert effekt 1000 kw, dvs. mikro- og minikraftverk, ikke såkalte småkraftverk som har installert effekt opp til 5 MW.

Forvaltning av vernede vassdrag
Vassdragsvernet oppfattes av mange som en umyndiggjøring av kommunene når det gjelder planlegging av store arealer innenfor kommunen.
Vassdragsvernet er hjemlet i vannressursloven, og vannressurslovens virkeområde fremgår av lovens definisjon av vassdrag § 2. Tiltak som kun berører nedbørfeltet faller utenfor vannressurslovens virkeområde. Kantvegetasjonen langs vassdrag er spesielt vernet i vannressursloven, men dette gjelder uavhengig av vassdragets vernestatus.

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven, og skal legges til grunn ved kommunenes planlegging etter den loven. Retningslinjenes virkeområde er inntil 100 meter på hver side av vassdraget.

LVK/USS påpekte i sine høringsuttalelser at det er behov for en klargjøring av regelverket omkring vassdragsvernet, og at det foreligger betydelig usikkerhet og uenighet omkring hvilke tiltak som kan tillates i 100-meters belte, hvordan dette skal behandles i forhold til arealplan mv. I styringsgruppas forslag som kommunene har hatt på høring i høst, ble det signalisert at NVE ville legge vekt på informasjon og videreutvikling av opplegget for differensiert forvaltning av vernede vassdrag.

NVE slår fast at retningslinjene ikke er å oppfatte som en båndlegging av 100-metersbeltet, og at kommunen som planmyndighet skal ha stort handlingsrom.  NVE omtaler imidlertid ikke de spørsmål som er reist av LVK og USS. Sekretariatet vil understreke overfor departementet at det er behov for å sette av tid og ressurser til informasjons- og utviklingsarbeid overfor kommunene som er berørt av vassdragsvern. 

Kompensasjon for ikke-utbygging
I forbindelse med vedtagelsen av de forrige verneplanene (I-IV) ble det etablert en ordning med kompensasjon til kommuner som på grunn av vernevedtaket ikke fikk realisert planlagte utbyggingsprosjekter. LVK/USS har krevd at denne ordningen må videreføres i forbindelse med den foreliggende suppleringen av verneplanen.
NVE har ingen merknader til at kompensasjonsordningen blir videreført, men gir heller ikke støtte til kravet fra LVK/USS.

Oppfølging av verneplanen og forholdet til Samlet plan
Parallelt med arbeidet med supplering av verneplanene, holder Direktoratet for naturforvaltning (DN) på med en omlegging av Samlet plan. De to prosessene har vært koordinert ved at prosjektene har hatt en felles styringsgruppe. DNs forslag til ”ny” Samlet plan foreligger ennå ikke.

NVE forutsetter at arbeidet med Vernplan for vassdrag avsluttes med Stortingets behandling av denne suppleringen. NVE foreslår videre at det blir foretatt en samlet gjennomgang av hele verneplanen, dvs. Verneplan I-IV. Det er behov for en vurdering av hvorvidt alle vassdragene forsvarer sin vernestatus, og det er behov for en kartlegging av verneverdiene i vassdragene.

NVE er av den oppfatning at det fortsatt skal kunne bygges ut vannkraft innenfor et strengt forvaltningsregime og det er derfor ikke aktuelt å verne alle gjenværende vassdrag med utbyggingspotensial. I så fall hadde det ikke vært nødvendig med en supplering av verneplanen eller omlegging av Samlet plan.

Prosessen videre
Innstillingen er som nevnt oversendt til Olje- og energidepartementet for videre behandling. Departementets vil fremme en proposisjon for Stortinget som skal fatte den endelige beslutningen i vernesaken. Det vil sannsynligvis ikke bli avholdt noen høring før saken fremmes for Stortinget. I henhold til den opprinnelige tidsplanen skal departementet fremme saken for Stortinget innen utløpet av 2003.

Selv om det ikke avholdes noen høring på dette stadiet i prosessen, er det likevel grunn til at LVK/USS fremmer sitt syn direkte overfor departementet. Dette gjelder spesielt forholdet til kompensasjon for ikke-utbygging, klargjøring av vassdragsvernets innhold og etablering av mikro- minikraftverk, samt det konkrete utvalget av verneobjekter.

Som nevnt inneholder innstillingen forslag om vern av vassdrag der kommunen er motsander av vernet. Disse sakene må følges opp overfor departementets embetsverk og politiske ledelse. De kommunene som ønsker å føre prosessen mot vern videre, må melde fra til sekretariatet slik at vi kan organisere et felles utspill.

Vedlegg:

Tabelloversikt – Verneplan