LVK-nytt nr 5/2004

1.  Fritak for naturressurskatt og grunnrenteskatt for mini-, mikro- og småkraftverk

I skatteloven §§ 18-2 og 18-3 er det innført en nedre grense for når det skal betales hhv naturressursskatt og grunnrenteskatt. For begge skattearters vedkommende er grensen satt ved verk som har en påstemplet merkeytelse på 5.500 kVA. I bestemmelsen om naturressursskatt § 18-2 heter det i pkt 2:

”Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene. Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA, fastsettes ikke naturressursskatt. ” (Understreket her)

Tilsvarende fremgår av bestemmelsen om grunnrenteskatt i skatteloven § 18-3 nr 5:

”Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.”

Omregnet tilsvarer dette ca 5 MW, eller om lag 30 GWH (eller 43,5 GWh forutsatt at verket produserer jevnt hver time hele året)

Innføring av en minstegrense for naturresursskatten har departementet beregnet vil føre til et samlet skattetap på om lag 25 mill kroner for kraftkommunene.

Formålet med å sette en nedre grense for hvilke verk som skal betale naturressursskatt og grunnrenteskatt var å stimulere til bygging av mini-, mikro- og småkraftverk. LVK er ikke motstander av mini- og mikrokraftverkutbygging, men etter LVKs oppfatning vil det kunne vise seg at lovendringen vil virke mot sin hensikt. Det har sammenheng med at naturressursskatten ikke innebærer noen belastning for kraftverkene, som har anledning til å trekke fra denne i overskuddskatten som selskapene betaler til staten. Det vises til skatteloven § 18-2 nr 4 som lyder som følger:

”(…) Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet fellesskatt til staten. Selskaper og innretninger som nevnt i § 2-36 annet ledd kan kreve naturressursskatt fratrukket i utlignet skatt til staten av alminnelig inntekt. Dersom naturressursskatten overstiger fellesskatt eller utlignet inntektsskatt til staten for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift”

Naturressursskatten vil heller ikke føre til noen midlertidig likviditetsbelastning – idet naturressursskatten i nyutbyggingstilfellene fases inn over 7 år, jfr skatteloven § 18-2 nr 2 som er referert over.

Det er ikke innført tilsvarende minstegrense for plikten til å svare overskuddskatt til staten. Endringene førerer derfor bare til en overføring av skatteinntekter fra kommunene til staten. Disse forhold ble påpekt overfør komiteen i forkant av lovendringen, men LVKs innsigelser ble ikke hensyntatt. LVK har allerede mottatt opplysninger som viser at enkelte kommuner nå har truffet vedtak om ikke å anbefale slike utbygginger – idet det ikke ligger noe inntektspotensiale for kommunene. Dette gjelder særlig der utbygger er selskap hvor kommunen ikke har eierandeler.

2. Eiendomsskatt – Reduksjon av minimumsverdi og innføring av en maksimumsverdi ved verdsettelse av kraftproduksjonsanlegg

Med virkning fra og med 01.01.2004 er minimumsverdien ved verdsettelse av kraftanlegg for beregning av eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg nedjustert fra 1,1 til 0,95 kroner pr. kWh. Samtidig er det innført en maksimumsverdi på 2,35 kroner pr. kWh. Endringene er omtalt i flere LVK-nytt høsten 2003, senest LVK-nytt nr. 46/2003 og i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.7.1 og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 10.5.1. Regjeringens forslag gikk opprinnelig ut på at minimumsverdien skulle settes til 80 øre/kWh, men etter påtrykk fra LVK satte Stortinget minimumsverdien til 95 øre/kWh.

Som kjent er det ligningsmyndighetene som fastsetter eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanleggene. I november 2003 fikk kommunene tilsendt eiendomsskattegrunnlag for kraftproduksjonsanleggene for 2004 fra Skattedirektoratet.  Disse eiendomsskattegrunnlagene var fastsatt før Stortinget hadde vedtatt å redusere minimumsverdien og å innføre en maksimumsverdi. Etter at Stortinget har vedtatt disse endringene, har Skattedirektoratet fastsatt nye eiendomsskattegrunnlag for 2004. De nye grunnlagene ble sendt til kommunene i slutten av januar 2004.
 
Vedtaket om å redusere minimumsverdien har medført redusert eiendomsskattegrunnlag for en rekke kraftverk. I St.prp. nr. 1 (2003 – 2004) hadde Finansdepartementet beregnet at kommunene samlet ville tape ca. 80 mill kroner dersom minimumsverdien ble redusert til 0,80 kroner pr. kWh. I følge tall som LVK nylig har innhentet fra Skattedirektoratet har kommunene for 2004 samlet tapt ca. 90 mill kroner på vedtaket om å redusere minimumsverdien til 0,95 kroner pr. kWh. Direktoratets tall viser at LVK hadde rett i sin påstand om at Finansdepartementet hadde undervurdert provenytapet av sitt forslag. I tillegg underbygger tallene betydningen av det arbeidet som ble gjort fra LVK overfor Stortinget for å få hevet minimumsverdien i forhold til det departementet hadde foreslått.

3. Verdsetting – Redusert gjenstående levetid for elektroteknisk utrustning

Ved beregningen av formuesverdien og dermed eiendomsskattegrunnlaget skal det gjøres fradrag for nåverdien av fremtidig utskiftningskostnader, jf. skatteloven § 18-5 første og fjerde ledd. Gjenstående levetid for de enkelte driftsmidler bestemmer hvor ofte en antar at en type driftsmiddel må byttes ut. En reduksjon av gjenstående levetid innebærer at nåverdien av fremtidige utskiftningskostnader øker. Dette vil redusere eiendomsskattegrunnlaget noe.
Gjenstående levetid for driftsmidler i saldogruppe g – anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak – har hittil vært 38 år. Med virkning fra og med inntektsåret 2003 er gjenstående levetid for disse driftsmidlene redusert til 31 år, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.7.2.

Reduksjonen i gjenstående levetid vil isolert sett føre til en reduksjon av de eiendomsskatte-takstene som høsten 2004 vil bli fastsatt og som skal legges til grunn for utskrivingen av eiendomsskatt for 2005. Utslagene antas imidlertid å bli små, og endringen vil i følge Finansdepartementets beregninger innebære et samlet skattebortfall for kommunene på om lag 5 mill. kroner.

4. Rentesats ved beskatning av kraftforetak

I forbindelse med beskatning av kraftforetak benyttes det i ulike sammenhenger rentebergninger. Finansdepartementet har 14.01.2004 fastsatt følgende rentesatser for inntektsåret 2003:

Den normerte risikofrie renten settes til 5,69 prosent.
Rentesatsen etter skatteloven § 18-4 annet ledd annet punktum settes til 6,2 prosent.
Rentesatsen etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd tredje punktum settes til 4,5 prosent.
Rentesatsen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b og fjerde ledd annet punktum settes til 9,7 prosent.
Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd settes til 6,3 prosent.

Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd var 6,8 prosent for inntektsåret 2002. Den lavere rentesatsen på 6,3 prosent, som er fastsatt for inntektsåret 2003, vil isolert sett føre til en viss økning i de formuesverdiene – og derigjennom eiendomsskattegrunnlagene – som fastsettes høsten 2004, og som skal legges til grunn for utskrivingen av eiendomsskatt for 2005.

5. Presisering av hvem som er ansvarlig for betaling av naturressursskatt og grunnrenteskatt

Ved kraftskattereformen av 1997 ble det innført to særskatter på produksjon av vannkraft; naturressursskatt og grunnrenteskatt. Skattepliktig for disse skattene har vært skattyter som eier kraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft», jf. skatteloven §§ 18-2 første ledd og 18-3 første ledd. Både blant skattyterne og hos ligningsmyndighetene har det vært tvil om rekkevidden av disse bestemmelsene. Denne usikkerheten knytter seg til begrepet “er berettiget til uttak av kraft”, og gjelder særlig spørsmålet om den som har rett til uttak av deler av kraftproduksjonen fra et kraftverk – men som ikke er formell eier – vil være ansvarlig for betaling av naturressursskatt og grunnrenteskatt.
I Ot. prp. nr. 1 (2003-2004) foreslo Finansdepartementet at det skulle inntas en presisering i loven om at den som er å anse som skattemessig eier av kraftverk er skattesubjekt for naturressursskatt og grunnrenteskatt. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, og skatteloven §§ 18-2 første ledd og 18-3 første ledd er nå endret. For nærmere omtale av regelendringen vises det til Ot.prp. nr. 1 punkt 10.8.

6. Opphevelse av gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak

Skatteloven § 18-4 har inneholdt en regel som har begrenset offentlig eide kraftforetaks rett til fradrag for gjeldsrenter. Med virkning fra og med inntektsåret 2004 er denne gjeldsbegrensningsregelen opphevet. Opphevelsen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.5.

7. Endringer som følge av vedtaket om at alle kraftforetak skal lignes sentralt ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter i Moss

I desember 2003 ga Stortinget sin tilslutning til Finansdepartementets forslag om at alle kraftforetak skal lignes sentralt. Ordningen med sentral ligning er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.4.

Finansdepartementet har også gitt en egen forskrift om “overføring av skattytere som skal svare skatt av inntekt ved produksjon av elektrisk kraft til sentral ligning ved Sentral skattekontoret for storbedrifter”.

(Forskriften kan lastes ned fra følgende internettadresse: http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-20031214-1576.html)

§ 1 i forskriften lyder som følger:

“Skattyter som skal svare skatt av inntekt ved produksjon av elektrisk kraft i henhold til skatteloven kapittel 18, skal lignes ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Dette gjelder skattyter som eier eller er deleier i minst ett kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse på 5.500 kVA eller mer, jf. skatteloven § 18-2 annet ledd og § 18-3 sjuende ledd.”

Bestemmelsen innebærer at det er satt en grense for hvilke verk som skal lignes – og dermed også takseres – sentralt til 5.500 kVA. Finansdepartementet har i forarbeidene uttalt at 5.500 kVA tilsvarer et verk i størrelsesorden 5 MW.

Sentralskattekontorets adresse er:

Sentralskattekontoret for storbedrifter
Postboks 5053
1501 MOSS
 Tlf. 69 24 42 00
 
Tidligere har det vært slik at det var Skattedirektoratet som traff vedtak om fordeling av grunnlaget for eiendomsskatt for kommunekryssende kraftanlegg. 14.12.2003 vedtok Finansdepartementet også endringer i forskrift om kommunefordeling av grunnlaget for eiendomsskatt for kraftanlegg, jf. internettadressen: http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-20031214-1575.html

Endringen innebærer at det heretter også vil være Sentralskattekontoret i Moss som treffer fordelingsvedtakene. Dette fremgår av forskriftens § 5, som lyder:

” (1) Sentralskattekontoret for storbedriftar fastset kommunefordelinga av eigedomsskatte-grunnlag for kraftanlegg som nemnd i denne forskrift. Ved fordelinga vert eigedomsskattegrunnlaget avrunda til heile tusen kroner og fordelt på kvar kommune med andeler fastsett i heile kroner.
(2) Dei eigedomsskattepliktige kan påklaga Sentralskattekontoret for storbedriftar si avgjerd etter første leden til Riksskattenemnda.
 (3) Frist for klage etter andre leden er tre veker rekna frå tidspunktet for utlegging av eigedomsskattelistene. Klagen skal sendast til Sentralskattekontoret for storbedriftar.”

Som det fremgår over vil eiere av kraftverk med generatorer som har en samlet påstemplet merkeytelse på mindre enn 5.500 kVA (om lag 5 MW, eller 30 GWh se over) fortsatt bli lignet ved de regionale ligningskontor. Minstegrensen som ble vedtatt for naturressursskatt og grunnrenteskatt gjelder ikke ved eiendomsskatt. Verdsettelsen av slike verk vil imidlertid faller inn under de forenklede takseringsreglene i skatteloven § 18-5 5 ledd, hvor det fremgår:

”Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10.000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret.”

Det er imidlertid ikke gitt at de regionale ligningskontorene sitter med en oversikt over hvilke selskaper som har slike mindre verk. LVK vil derfor anbefale at kommunene fremskaffer en slik oversikt .

I den forbindelse minnes det om at det ved lov av 12.12.2003 nr. 105, som trådte i kraft 01.01.04, er gjort endringer i organiseringen av de lokale ligningsmyndigheter. Endringene innebærer at også ligningsnemndene og overligningsnemndene er blitt regionale, slik lignings kontorene tidligere har blitt. Heretter skal det være bare én ligningsnemnd og én overligningsnemnd pr. ligningskontor. Medlemmene skal velges av fylkestingene etter forslag fra kommunestyrene.

8. Eiendomsskatt på overføringsanlegg

Ved kraftskattereformen ble det også vedtatt nye verdsettelsesregler for kraftoverføringsanlegg. I følge disse reglene skal eiendomsskattetaksten for slike anlegg settes lik skattemessig verdi. Av ulike årsaker har iverksettelsen av de nye reglene vært utsatt flere ganger, senest ved kgl.res. av 30.11.2001, hvor det ble bestemt at reglene skulle tre i kraft 01.01.2004.

Som det tidligere er gitt en orientering om i LVK-nytt nr. 22/2003, har Stortinget besluttet at eiendomsskatteloven § 8 likevel ikke skal tre i kraft for anlegg for overføring av kraft.
Det formelle vedtaket om at bestemmelsen ikke skal tre i kraft ble truffet ved kgl. res. av 27.06.2003 og kan lastes ned fra følgende internettadresse: http://www.lovdata.no/ltavd1/lt2003/t2003-1-10-49.html

NB: På lovdata står det i en note til eiendomsskatteloven § 8 at bestemmelsen trådte i kraft for kraftoverføringsanlegg fra 1.1.2004. Som det fremgår over er dette ikke korrekt!

Vedtaket om at eiendomsskatteloven § 8 ikke skal tre i kraft, innebærer at det fortsatt er de kommunale takstnemndene som har ansvaret for verdsettelsen av overføringsanlegg. Verdsettelsen vil følge bestemmelsene i byskatteloven og den langvarige praksis som er etablert for slike anlegg.

Etter det LVK erfarer, er det en del kommuner som har eiendomsskatt på “verk og bruk” som ikke har taksert og utskrevet eiendomsskatt på lavspentnettene i kommunen. Etter LVKs syn både kan – og bør – lavspentnettet beskattes på linje med andre industrielle anlegg.

I tillegg bør kommunene også undersøke om de nettanlegg som ligger ved eller inne i kraftstasjonene er tatt med ved utskrivning av eiendomsskatt på kraftselskapene. Det er grunn til å tro at særlig de såkalte miniregionalnett i kraftstasjonene har falt mellom to stoler.

Beskatning av lavspentnett og miniregionalnett vil kunne gi økte eiendomsskatteinntekter. I tillegg er det viktig at kommunene bestreber seg på størst mulig grad av likebehandling, ikke minst for å hindre at eiere av teleanlegg, som betaler eiendomsskatt av sine linjer, påberoper seg at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, jf. saken vedrørende Telenor Telecom Solutions AS omtalt i pkt. 9 nedenfor.

9. Eiendomsskatt på eiendommer tilhørende Statens helseforetak

Ved lov 15.06.2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til statlig sektor, og virksomhetene som driver med disse tjenestene er deretter blitt organisert som helseforetak. Helseforetakene er egne rettssubjekt eid av staten, og staten har det fulle økonomiske ansvar for virksomhetene. Som følge av reorganiseringen er eiendomsretten til sykehus og andre helseinstitusjoner overført fra staten og fylkeskommunene til helseforetakene.
Finansdepartementet foreslo i Ot.prp. nr. 1 Kap. 11 at tilhørende helseforetak skal fritas for eiendomsskatt på samme måte som lovens bestemmelse vedrørende de tidligere direkte eide sykehusene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i desember 2003 og er gjennomført ved at det er inntatt en ny bestemmelse i eiendomsskatteloven § 5 første ledd bokstav g, som fastslår at
“Eigedom som helseforetak eig” skal være fritatt for eiendomsskatt “i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. “

10. Eiendomsskatt på teleanlegg – verserende søksmål

Etter at Høyesterett i 2002 fastslo at anleggene til Telenor Telecom Solutions AS (TTS) var å anse som ”verk og bruk” og derfor kunne eiendomsbeskattes, har mange kommuner – herunder en rekke LVK kommuner – skrevet ut eiendomsskatt på teleanlegg. I løpet av 2003 har TTS gått til søksmål mot tre av disse kommunene, hvorav to er medlemmer i LVK.

Dom i den første saken ble avsagt 09.0.2004. I denne saken hadde TTS anført følgende:

Utskrivningen av eiendomsskatten for 2002 var ugyldig, fordi skatten for dette året ble skrevet ut etter 1. mars uten at TTS hadde samtykket i en slik fristoverskridelse.
Det forelå en usaklig forskjellsbehandling, fordi taksten av TTS anlegg var fastsatt ut fra verdien av anleggene pr. 01.01.2002, mens takstene for andre eiendomsskatteobjekter var basert på nivået ved den alminnelige takseringen i 1990 som var oppregulert med 10% i 2000.
Selve telenettet skulle vært holdt utenfor ved takseringen fordi det i de fleste kommuner ikke har vært vanlig praksis å beskatte lavspentnettet.
Aksessnettet og kondensatorene skulle vært holdt utenfor ved takseringen fordi disse anleggsmidlene ikke har en tilstrekkelig fast og integrert tilknytning til fast eiendom.
Ved takseringen av telenettet skulle det vært gitt et 25 % fradrag slik praksis har vært ved takseringen av anlegg for kraftoverføring.

Retten ga ikke TTS medhold i noen av selskapets anførsler. Kommunen som var saksøkt ble derfor frifunnet og kommunen ble også tilkjent saksomkostninger. Dommen er imidlertid ikke rettskraftig, og det kan derfor ikke utelukkes at den vil bli påanket til lagmannsretten.

De to andre søksmålene som TTS har anlagt vil bli behandlet av domstolene senere i 2004.

11. Ny dom om eiendomsskatt på fiskeoppdrettsanlegg

I en dom fra 2002 – ”Gulen-dommen” (Rt. 2002 s. 1411) – fant Høyesterett at en kommune ikke har anledning til å utskrive eiendomsskatt på et frittflytende oppdrettsanlegg uten forankring i land. Dommen er omtalt i LVK-nytt nr. 41/2002.

Nordhordland tingrett har i en dom av 08.12.2003 kommet til at det heller ikke er anledning til å utskrive eiendomskatt på frittflytende oppdrettsanlegg med forankring til land. Tingrettens dom er nå rettskraftig.

12. Ny dom om hva som kan anses som et område som helt eller delvis er utbygd på ”byvis”

Trysil kommune innførte med virkning fra 2001 eiendomsskatt i et område av kommunen som ble ansett som utbygd på ”byvis”. Med virkning for 2003 ble dette området utvidet slik at det også omfattet eiendommene på Trysil Turistsenter, som bestod av et skisenter og en del hytteeiendommer. Eierne av disse eiendommene gikk til søksmål mot kommunene og hevdet at utvidelsen var i strid med eiendomsskatteloven. I en dom av 23.12.2003 har imidlertid Sør Østerdal tingrett fastslått at utvidelsen var lovlig. Retten begrunnet sitt standpunkt med at:

Det nye området som ble innlemmet i det opprinnelige eiendomsskatteområdet var godt utbygd.
Området hadde et velutviklet tilbud til turistene i området.
Det var kort avstand fra det nye området og til det opprinnelige eiendomsskatteområdet.
Beboerne og turistene i det nye området benyttet seg av offentlige tjenester i det opprinnelige området.

Etter det LVK har fått opplyst, har grunneierne som gikk til sak mot kommunen påanket tingrettens dom til Eidsivating lagmannsrett.

13.  Oppsummering

Kommunene vil kunne oppleve reduserte skatteinntekter som følge av at det er

Innført minstegrense (påstemplet merkeytelse 5.500 kVA) for når kraftproduksjonsverk skal svare naturressursskatt til kommunene
Vedtatt reduksjon i minimumsverdien ved verdsettelse av kraftproduksjonsanlegg
Vedtatt endringer i reglene for gjenstående levetid av elektrotekniske utrustninger

Den generelle økningen i kraftprisene og reduksjonen av kapitaliseringsrenten vil innebære at effekten av de endringer som er nevnt, forhåpentligvis ikke blir så store.

Endringene i reglene om sentral ligning av kraftproduksjonsverk innebærer at vi nå har følgende kompetansefordeling:

Ligningen av kraftproduksjonsanlegg med påstemplet merkeytelse over 5.500 kVA (el. om lag 5 MW) overføres til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter i Moss, som også forestår verdsettelsen.
Kraftproduksjonsanlegg med påstemplet merkeytelse under 5.500 kVA lignes ved de regionale ligningskontor, som også forestår verdsettelsen.
For alle andre eiendomsskatteobjekter, herunder kraftføringsanlegg er det de kommunale takstnemndene som har ansvar for verdsettingen, som skal skje på grunnlag av de gamle bestemmelsene i byskatteloven.
For alle tilfelle er det kommunen ved eiendomsskattekontoret som er ansvarlig for utskrivning og innkreving av eiendomsskatten.

***

 Spørsmål i tilnytning til omtalen ovenfor kan rettes til LVKs sekretariat.