LVK-nytt nr 6/2003

munene dessuten får et mer oppdatert og håndterlig regelverk å forholde seg til når det gjelder slik beskatning.

1 Generelt om Skatteutvalgets innstilling

Regjeringen oppnevnte i januar 2002 et Skatteutvalg, som fikk i oppgave å fremme forslag til endringer i skattesystemet. Utvalget, som har vært ledet av Arne Skauge, avga sin innstilling 6. februar i år. Innstillingen, som er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside på internett, https://kommuneadmin.no/lvk/wp-content/uploads/sites/2/2021/09/rappo024.pdf inneholder en bred gjennomgang av det norske skattesystemet og en rekke konkrete forslag til endringer i person og selskapsbeskatningen mv.  Noen av hovedpunktene i forslaget er:

• Skattesatsen på alminnelig inntekt (inkludert selskapsoverskudd) holdes fast på 28 prosent. 

• Formuesskatten foreslås avviklet på lang sikt og halvert på kort sikt, mens beskatning av bolig og eiendom økes.

• Lavere skatt på arbeidsinntekter, blant annet ved å redusere toppskatten og fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønnsinntekter.

• Aksjeinntekter (utbytte og gevinster) utover risikofri avkastning beskattes som alminnelig inntekt.

• Delingsmodellen for aktive eiere i aksjeselskaper foreslås opphevet.

• Lavere skatt for de med lave lønnsinntekter, og enklere pensjonistbeskatning.

Av disse forslagene er det bare utvalgets anbefaling om å øke beskatningen av bolig og fast eiendom som må antas å kunne få direkte betydning for kommunene. Nedenfor følger en nærmere orientering om utvalgets vurderinger og anbefalinger mht. økt bruk av eiendomsskatt.

2 Skatteutvalgets forslag om endringer i beskatningen av fast eiendom

Skatteutvalget vurderer skatt på formue, arv, bolig og annen fast eiendom i sammenheng. Utvalget mener at formuesskatten bør avvikles, og at dette bør gjøres samtidig med at skatt på fast eiendom og arv økes.  Når det gjelder beskatningen av fast eiendom og særlig av boliger mv., går utvalget prinsipalt inn for å øke fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig. Under henvisning til de politiske signalene som er kommet om å trappe ned fordelsbeskatningen av egen bolig, har utvalget vurdert alternativer til fordelsbeskatning, og har i den sammenheng konkludert med at en obligatorisk kommunal eller statlig eiendomsskatt, kan være et godt alternativ. I den forbindelse uttaler utvalget:

”Eiendomsskatt er etter utvalgets vurdering relativt godt egnet til å sikre kommunene beskatningsmulighet, bl. a. fordi det er et relativt immobilt skattefundament. Kommunene vil i større grad få ansvaret for å forvalte sitt eget skattegrunnlag, og dermed få motiver til å skape en tettest mulig sammenheng mellom skatteinntekter og tjenesteproduksjon. Dette er i tråd med det synet at kommunal eiendomsskatt er en brukeravgift. Eiendomsskatten betraktes dermed som en pris eller avgift på kommunal tjenesteyting. Det antas at personer velger å bosette seg der nivået på tjenestetilbudet passer best med det en er villig til å betale for det, slik at eiendomsskatten kan betraktes som en frivillig betaling for kommunal tjenesteyting mer enn en skatt i vanlig forstand. Eiendomsskatten gir i så fall ikke slike vridninger som vanligvis er knyttet til skattlegging.

For at eiendomsskatten skal ha karakter av en ren brukeravgift, må det være en nærsammenheng mellom den enkeltes bruk av kommunale tjenester og eiendomsskatt. Dette gjelder neppe generelt i Norge. Etter utvalgets syn kan det likevel argumenteres for at en kommunal eiendomsskatt kan føre til en bedre sammenheng mellom innbyggernes preferanser og det kommunale tjenestetilbudet.

Utvalget mener at kommunene bør ha en viss beskatningsmulighet, og at eiendomsskatt er den best egnete skatteformen for å ivareta hensynet til lokal beskatningsmulighet. Omfanget av den kommunale beskatningsmuligheten må imidlertid veies mot gevinstene av i større grad å beskatte immobile skattegrunnlag som fast eiendom. Utviklingen med økt økonomisk integrasjon mellom landene taler for å legge økt vekt på det sistnevnte hensynet.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at en eventuell økt beskatning av eiendom, som erstatning for økt fordelsbeskatning av bolig, gjøres obligatorisk opp til en gitt sats, og deretter frivillig opp til en maksimalsats. Utvalget har ikke vurdert hvor vidt en obligatorisk eiendomsskatt bør være kommunal eller statlig.

Utvalget mener at grunnlaget for beregning av en eventuell obligatorisk eiendomsskatt bør være eiendommens markedsverdi. Det må vurderes nærmere hvordan takseringen av eiendommene skal gjennomføres. Dersom en eventuell obligatorisk eiendomsskatt gjøres kommunal, bør det vurderes om ansvaret for takseringen skal ligge på kommunalt nivå eller hos skattemyndighetene.
……..
En obligatorisk eiendomsskatt som eventuelt kun skal gjelde boliger, kan lett bli ansett som et rent navneskifte på dagens fordelsbeskatning. Det er vanskelig å se gode faglige grunner for en slik omlegging. Det taler for at en eventuell utvidelse av eiendomsskatteplikten ikke begrenses til boligeiendommer, men bør gjelde all fast eiendom. En generell obligatorisk eiendomsskatt vil imidlertid være mer aktuell dersom ikke avkastningen av boligeiendommer beskattes på annen måte. Utvalget mener at eiendomsskatteutvalgets forslag om å utvide området for utskriving av eiendomsskatt bør følges opp uavhengig av om eiendomsskatten skal erstatte fordelsbeskatningen eller ikke. Det innebærer at hvis en kommune velger å skrive ut eiendomsskatt, må dette gjelde alle eiendommer i kommunen. Dagens avgrensning til eiendommer i strøk som er bymessig utbygd og på verk og bruk utenfor slike områder, er svakt begrunnet og reiser dessuten ofte tvil og tvist, slik også eiendomsskatteutvalget pekte på. En bør videre tilstrebe skattemessig likebehandling mellom ulike typer eiendommer innenfor samme kommune.

En slik endring vil medføre et økt proveny for de kommunene som skriver ut eiendomsskatt på anslagsvis 3-3,5 mrd. kroner dersom skattesatsene og antall kommuner som har eiendomsskatt er uendret, jf. beregninger i NOU 1996:20.”

3 Sekretariatets foreløpige kommentarer til Skatteutvalgets forslag

Sett fra kommunenes synsvinkel er det positivt at Skatteutvalget erkjenner at ”kommunene bør ha en viss beskatningsmulighet” og at eiendomsskatten er ”den best egnete skatteformen” til å ivareta kommunens behov. Utvalget går på denne bakgrunn inn for å videreføre dagens ordning med en kommunal frivillig eiendomsskatt.

Samtidig foreslår utvalget at det – i tillegg til den kommunale frivillige skatten – også skal være en obligatorisk eiendomsskatt. Skatteutvalget tar ikke stilling til om denne bør være statlig eller kommunal. Utvalgets oppfatning om at eiendomsskatten er ”en pris eller avgift på kommunal tjenesteyting” tilsier imidlertid at en eventuell obligatorisk eiendomsskatt gjøres kommunal, og ikke statlig. For kommunene er det på prinsipielt grunnlag også viktig å hegne om eiendomsskatten som en kommunal inntektskilde. Om det sett fra kommunens side vil være ønskelig med en slik obligatorisk eiendomsskatt er imidlertid et annet spørsmål, som LVK vil måtte vurdere nærmere.

Det er videre positivt at Skatteutvalget støtter Zimmerutvalgets forslag (jf. NOU 1996: 20 Ny lov om eiendomsskatt) om at det bør kunne utskrives eiendomsskatt på ”alle eiendommer i kommunen”, dvs. ikke bare på verk og bruk og på eiendommer i områder utbygd på byvis.

Zimmerutvalget gikk imidlertid også inn for at den maksimale eiendomsskattesatsen burde reduseres til 3 promille. Dersom et slikt forslag ble vedtatt, ville det medført at flertallet av LVK-kommunene ville få mer enn halvert sine eiendomskatteinntekter. Skatteutvalget tar ikke direkte stilling til hvilke satser som bør gjelde. Tatt i betraktning at utvalget går inn for økt beskatning av fast eiendom, og at utvalget viser til at innføring av eiendomsskatt for all fast eiendom vil kunne øke kommunenes proveny med 3–3,5 mrd. kroner, må det imidlertid legges til grunn at utvalget forutsetter at maksimalskattesatsen i alle fall ikke skal reduseres. For kommunene er dette viktig.
 
Det er ellers grunn til å støtte Skatteutvalgets anbefaling om at eiendomskattetakstene bør fastsettes på bakgrunn av markedsverdi og at det bør foretas en nærmere vurdering av hvem som bør fastsette takstene og hvordan dette bør skje.

Sammenfatningsvis må det kunne konkluderes med at det er positivt at Skatteutvalget åpner for at kommunene får økt sine inntekter av eiendomsskatt og et mer oppdatert og håndterlig regelverk å forholde seg til når det gjelder beskatningen. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til utvalgets forslag om å innføre en obligatorisk eiendomsskatt, herunder til alternativet om å gjøre dette til en statlig skatt.

4 LVKs videre oppfølgning av saken

Skatteutvalgets utredning vil nå bli sendt på 3 måneders høring. På bakgrunn av høringsuttalelsene og departementets gjennomgang av innstillingen, vil Regjeringen legge frem en stortingsmelding om oppfølgingen av Skatteutvalget i høstsesjonen.

LVK vil nøye følge opp Skatteutvalgets forslag om endringer i eiendomskattelovgivningen og vil herunder avgi en egen høringsuttalelse. LVKs sekretariat mottar i den forbindelse også gjerne medlemskommunenes synspunkter på Skatteutvalgets forslag.