| LVK-nytt nr 6/2004 (17.02.04) Konsesjonskraft og merverdiavgift |
|
1 INNLEDNING Skattedirektoratet har i brev av 21. juli 2003 tatt stilling til de spørsmål som er reist av sekretariatet. Brevet vedlegges i sin helhet. Som det fremgår har skattedirektoratet endret syn, og kommet til at kommunene er forpliktet til å betale merverdiavgift i tillegg til konsesjonskraftprisen ved uttak av konsesjonskraft. Skattedirektoratet har også kommet til at kommunene må betale merverdiavgift når kommunene tar konsesjonskraften ut til eget bruk. Sekretariatet har avventet å forfølge spørsmålet videre ved klage/rettslig prøving. Bakgrunnen for dette er at sekretariatet har avventet vedtakelsen av den nye loven om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv av 12. desember 2003 nr 108 (momskompensasjonsloven) som trådte i kraft 1 januar 2004. Etter vedtakelsen av momskompensasjonsloven har Skattedirektoratets standpunkt til spørsmålet om merverdiavgift og konsesjonskraft ikke lenger noen praktisk økonomisk betydning for kommunene. 2 NÆRMERE OM SKATTEDIREKTORATETS VURDERING Skattedirektoratet behandler i sin uttalelse avgiftsspørsmålet i forhold til ulike måter kommunene kan utnytte konsesjonskraften på og det er hensiktsmessig å redegjøre for de ulike situasjoner. Vi følger samme avsnittsinndeling som Skattedirektoratet gjør i sin uttalelse. 2.1 Kommunens forbruk av konsesjonskraft Skattedirektoratet legger til grunn at uttak av konsesjonskraft mot betaling av selvkost er omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Det vises til Skattedirektoratets brev side 2 femte avsnitt hvor det bl a uttales: ”Skattedirektoratet kan ikke slutte seg til Deres syn på spørsmålet om det foreligger omsetning i merverdiavgiftslovens forstand når en kommune får levert konsesjonskraft fra konsesjonær (kraftprodusent) mot å dekke dennes selvkost. Det mottas en vare og det betales for dette. I den grad det foreligger et erstatningsmoment eller moment av kompensasjon overfor kommunen for at vassdraget i kommunen er utbygget, ligger det i dette at betalingen er beregnet til kraftprodusentens selvkost. Kommunen betaler for selve produksjonskostnadene, eller sagt på en annen måte; merverdien ved å skape kraft av kraftpotensialet i vassdragets fall. Etter Skattedirektoratets vurdering foreligger det da utvilsomt omsetning i merverdiavgiftslovens forstand mellom konsesjonær og kommune, jf merverdiavgiftsloven § 3 nr. 1 sammenholdt med § 2 første ledd annet punktum. Denne omsetningen utløser avgiftsplikt på konsesjonærens hånd, jf merverdiavgiftsloven § 13. Merverdiavgift skal beregnes av det vederlag kommunen betaler, jf merverdiavgiftsloven § 18 første ledd. Det vises her til annet avsnitt i våre bemerkninger i brev til LVK av 14. juni 2000 hvor dette også er klart uttalt. Rettstilstanden på dette området er uendret etter merverdiavgiftsreformen i 2001.” Det ble i denne forbindelse særlig vist til ”Praktisk merverdiavgift og investeringsavgift i offentlig virksomhet” 1999, som er utgitt av Skattedirektoratet, hvor det er en uttalelse som talte for at kommunens uttak til eget bruk er avgiftsfri, jf side 151: ”Kommuners uttak av konsesjonskraft er en rettighet som er hjemlet i lov og konsesjonsvedtak. I utgangspunktet inngås det derfor ikke noen avtale om levering av kraft mot vederlag. Kommunen mottar kraften til selvkost og det oppstår ikke noen merverdi gjennom uttaket.” Spørsmålet om avgiftsplikt ved uttak av konsesjonskraft var for øvrig ikke behandlet i litteratur eller uttalelser fra skatteetaten og det er vanskelig å finne sammenlignbare saker – det er i det hele vanskelig å finne paralleller til det rettslige grunnlaget for retten til uttak av konsesjonskraft. Det er for øvrig ikke forutsatt i noen av NVEs publikasjoner som omhandler konsesjonskraftprisen at merverdiavgift kommer i tillegg til selvkost. Heller ikke er spørsmålet behandlet av Høyesterett i noen av de dommer som omhandler konsesjonskraftprisen (Sira-Kvina-dommen, Kvam-dommen). Skattedirektoratets endrede standpunkt er diskutabelt, men som følge av at spørsmålet etter momskompensasjonsloven ikke har noen praktisk økonomisk betydning for kommunene ser sekretariatet ingen grunn til å forfølge spørsmålet ved klage el. 2.2 Kommunens øvrige utnyttelse av konsesjonskraftrettigheten Det vises til side 3-4 i Skattedirektoratets uttalelse. Skattedirektoratet slår her fast at etter merverdiavgiftsreformen i 2001 – hvor det ble innført generell avgiftsplikt på tjenester – vil omsetning av konsesjonskraftrettigheter være avgiftspliktig. Dette er i tråd med det sekretariatet hadde lagt til grunn i sin henvendelse. Avgiftsplikten vil gjelde både ved salg tilbake til konsesjonær og ved overdragelse av konsesjonskraftrettighetene til andre. Kommunene må således i utgangspunktet både betale merverdiavgift for uttaket av retten og selge konsesjonskraften videre med påslag av merverdiavgift. 3 HVORDAN SKAL KOMMUNENE FORHOLDE SEG TIL SKATTEDIREKTORATETS UTTALELSE? Kommunene sørge for å få registrert seg som avgiftspliktig for omsetning av elektrisk kraft dersom det ikke allerede er gjort. Så lenge kommunen ikke bruker noe av konsesjonskraften selv, men selger rettighetene videre til tredjemann, vil kommunen ikke få noen negative økonomiske konsekvenser. Kommunen får fradrag for inngående avgift på konsesjonskraften i sitt avgiftsoppgjør. Tilsvarende vil kommunen få fradrag for inngående merverdiavgift på provisjon til megler el som bistår kommunen med å selge konsesjonskraften. 4 PÅ HVILKEN MÅTE FÅR MOMSKOMPENSASJONSLOVEN BETYDNING FOR MOMS PÅ KONSESJONSKRAFT 4.1 Momskompensasjonsloven får kun betydning hvor kommunen tar ut konsesjonskraft til eget bruk Av det ovenstående følger at skattedirektoratets standpunkt til spørsmålet om moms på konsesjonskraft får begrenset betydning. Så lenge kommunen ikke bruker noe av konsesjonskraften selv, men videreselger denne i sin helhet til andre, har Skattedirektoratets standpunkt ingen negative økonomiske konsekvenser for kommunene. Forutsetningen er at kommunen registrerer seg som avgiftspliktig for omsetning av elektrisk kraft. Dette vil tvert imot kunne være en fordel hvor kommunen f eks har benyttet seg av Kommunekrafts tjenester ved at det gis fradrag for inngående avgift – moms på provisjonen til Kommunekraft – i utgående avgiftsoppgjør. Momskompensasjonsloven får således kun betydning hvor kommunen tar ut konsesjonskraften til eget bruk. Hvis man legger til grunn at Skattedirektoratets standpunkt er korrekt – vil kommunen ikke få fradrag for inngående merverdiavgift som skal betales på konsesjonskraften, i de tilfelle hvor konsesjonskraften brukes i egne bygg. Kommunene kommer imidlertid ikke dårligere ut ved å bruke konsesjonskraften enn om kommunen kjøpte kraft i det åpne markedet. Heller ikke i disse tilfellene vil kommunene få fradrag for inngående merverdiavgift.. 4.2 Kompensasjon etter momskompensasjonsloven for uttak av konsesjonskraft til eget bruk Momskompensasjonsloven løser problemet ved at kommunene etter hovedregelen har rett til kompensasjon for merverdiavgift generelt ”ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende”, jf lovens § 3. Unntatt fra kompensasjon er etter lovens § 4: ”§ 4. Begrensninger Unntaket i § 4 annet ledd nr 1 får betydning hvor kommunen har registrert seg som avgiftspliktig for omsetning av elektrisk energi. I dette tilfellet følger fradragsretten av merverdiavgiftsloven kapittel VI og ikke av kompensasjonsloven. Når kommunen tar ut konsesjonskraft til eget bruk er det viktig at kommunen følger opp reglene om frister mv etter momskompensasjonsloven. 5 OPPSUMMERING Kommunene vil få fullt fradrag for inngående merverdiavgift i avgiftsoppgjøret for konsesjonskraft kommunen i sin helhet selger videre til andre. Kommunen må registrere seg som avgiftspliktig for å få fradragsrett. Dersom kommunen har registrert seg som avgiftspliktig selger av elektrisk kraft, kan krav om kompensasjon ikke fremsettes etter momskompensasjonsloven men ved det ordinære momsregnskapet. Dersom kommunen tar ut konsesjonskraften til egen bruk, kan det kreves momskompensasjon etter momskompensasjonsloven. Kommunen må da overholde de frister mv som følger av loven. |
LVK-nytt nr 6/2004
Det vises til LVK-nytt Nr 13/2003 hvor kommunene ble orientert om at Skattedirektoratet var forelagt diverse spørsmål vedrørende merverdiavgift på kommunenes uttak av konsesjonskraft.