| LVK- nytt nr 8/2003 (26.02.03) Endring i retningslinjer for beregning av konsesjonskraftprisen – LVKs høringsuttalelse |
|
LVK har avgitt høringsuttalelse vedrørende endring i retningslinjer for beregning av konsesjonskraftprisen. Høringsuttalelsen følger nedenfor: ”Olje- og Energidepartementet ENDRING I RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV KONSESJONSKRAFTPRISEN – HØRINGSUTTALELSE På vegne av LVK skal avgis følgende uttalelse: 1. Innledning Stortingets enstemmige vedtak innebærer at overskuddsskatter skal tas ut av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen, og at dette ”om mulig” skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2003. Hensett til bakgrunnen for at uttrykket ”om mulig” ble tatt inn i Stortingets vedtak, er det på det rene at dette skal skje forutsatt at det ikke foreligger noen rettslige hindre for at så kan vedtas. Det har også departementet lagt til grunn i sitt brev 20.desember 2002 til NVE, hvor det heter: ”Endringene vil tre i kraft så raskt det er rettslig grunnlag for det.” Det er LVKs syn at det ikke foreligger noen rettslige skranker for å gjøre nye prisberegningsregler gjeldende fra 1.januar 2003. Dette omhandles nærmere under pkt 5 nedenfor. LVK gir for øvrig sin tilslutning til de forslag departementet fremmer i sitt forslag til endringer i gjeldende retningslinjer. Dette innebærer at: a) Nye retningslinjer skal gjelde for alle konsesjoner, meddelt før og etter lovendringen av 10.april 1959 nr 2, herunder konsesjoner knyttet til Sira-Kvinavassdragene. 2. Forslaget om å unnta overskuddsskatter Departementet foreslår å unnta grunnrenteskatt, inntektsskatt og naturressursskatt fra beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Dette er i tråd med Stortingets enstemmige vedtak, og foranlediger ikke ytterligere kommentarer. 3. Beregning av kapitalavkastningen Som følge av endringen nevnt under pkt 2, vil beregningen av normalavkastningen etter de nye reglene skje før skatt, og ikke som i dag etter skatt. Av denne grunn foreslår departementet endringer i rentefoten for beregning av normalavkastningen. De forslag departementet fremmer, er forelagt Alv Sværen AS, som i vedlagte notat av 16. januar 2003 gir sin tilslutning til departementets forslag. Bilag 1: Notat av 16. januar 2003 fra Alv Sværen AS LVK slutter seg til Sværens kommentarer. LVK finner det hensiktsmessig og økonomisk korrekt at det benyttes det samme rentegrunnlaget som i kraftskattesystemet og med det samme grunnlaget for risikofri rente. 4. Hvilken form skal endringen skje i LVK har ikke motforestillinger til at det nye beregningsgrunnlaget formaliseres som en del av retningslinjene for konsesjonskraft. LVK er kjent med tidligere diskusjoner om nødvendigheten av å vedta endringene gjennom formell lov. LVK vil i den forbindelse vise til at både Justisdepartementets lovavdeling, Olje- og energidepartementet (i brev 5. desember 2002 til Stortingets presidentskap) og ikke minst et enstemmig Storting, korrekt har lagt til grunn at de endringer som foreslås, ikke gjør en lovendring påkrevet. Dette er også i tråd med det syn LVK tidligere har forfektet. LVK er kjent med at Advokatforeningen i sin høringsuttalelse har reist spørsmål om det ikke er mest forsvarlig å gjennomføre en lovprosess fordi ”det lett kan bli tvist for domstolene” om den fremgangsmåten departementet har valgt. – LVK går ut fra at departementet retter seg etter Stortinget også i dette spørsmålet. Med den forutgående debatten – ikke minst knyttet til gjennomføringstidspunktet – er det på det rene at stortingsvedtaket forutsetter at lovendring er unødvendig. Spekulasjoner om prosessrisiko kan naturligvis ikke rokke ved Regjeringens forhold til Stortinget. Det er videre slik at lovens uttrykk ”gjennomsnittlig selvkost” nettopp er i samsvar med de prisberegningsregler departementet nå foreslår. Det foreligger således heller ikke noe reelt behov for å endre lovteksten. Til dem som ønsker lovendring er det nærliggende å spørre hvilken endring som i tifelle skal gjøres i lovteksten, eller i lovens forarbeider. På samme måte stiller det seg med alternativet forskrifter: det foreligger i dag ingen forskrifter om prisberegningsregler for konsesjonskraft , og således intet å endre. Departementet har valgt å innføre endringene i beregningsgrunnlaget gjennom endringer i gjeldende retningslinjer for beregning av konsesjonskraftprisen. LVK anser dette mest forsvarlig og ryddig på det nåværende tidspunkt, fordi det er i de samme retningslinjer gjeldende prisberegningsprinsipper er inntatt. Hvorvidt det måtte være mer hensiktsmessig og ryddig å formalisere disse retningslinjene i forskrifts form, er et annet spørsmål som ligger utenfor rammen av det departementet har sendt ut til høring. Det kan i tilfelle gjøres senere, uavhengig av nærværende sak. LVK vil også vise til at både lovavdelingen og departementet selv har lagt til grunn at de skatter som nå tas ut av beregningsgrunnlaget tilligger det forvaltningen på fritt grunnlag å beslutte. Også dette viser at lovformen er unødvendig. 5. Virkningstidspunkt Departementet har i høringsbrevet opplyst at ”Etter høringsrunden vil departementet ta endelig stilling til iverksettelsestidspunktet for endringene.” Som nevnt under pkt 1 ovenfor, vil det i følge departementet være så snart det er rettslig grunnlag for det. Som nevnt under pkt 1, skal endringene i følge Stortinget tre i kraft 1.januar 2003 dersom dette er mulig. Hensett til stortingsdebatten om dette spørsmålet er det på det rene at bare dersom det foreligger klare rettslige skranker mot å la beregningsreglene gjelde fra 1. januar 2003, må et annet iverksettingstidspunkt vedtas. Stortingets enstemmige uttrykte vilje er at det bør skje 1. januar 2003. Dette innebærer at vurderinger av hva som anses hensiktsmessig, ”ryddig” e.l er irrelevant for departementets beslutning om iverksettingstidspunkt. Også for dette spørsmålet har Advokatforeningen vist til at ”risikoen for søksmål” bør tas i betraktning. – Det er LVKs syn at et slikt hensyn på samme måte er irrelevant når Stortingets enstemmige og klare uttrykte vilje skal gjennomføres. Det er LVKs syn at det her ikke foreligger noen rettslige skranker mot å la endringene virke fra 1. januar 2003. For det første er realitetene i de nye retningslinjene at overskuddsskattene tas ut av prisberegningsgrunnlaget. Dette var klart allerede ved Stortingets enstemmige vedtak 12. desember, og ble om ikke før i alle fall kjent for konsesjonærene ved departementets brev 20. desember til NVE, som ble sendt i kopi blant annet til bransjens interesseorganisasjon EBL. NVE sendte for øvrig departementets brev i kopi også til samtlige kraftverkseiere 23. desember 2002, altså før et eventuelt iverksettingstidspunkt 1. januar 2003. I departementets høringsbrev 14. januar er det inntatt forslag til noen andre endringer i retningslinjene, som ikke uttrykkelig kan leses ut av Stortingets vedtak. Disse endringsforslag – om kapitalavkastningsberegningen – er imidlertid til konsesjonærens gunst. Allerede av denne grunn faller mulige innsigelser om rettsstridig tilbakevirkning med utgangspunkt i Grunnloven § 97. Det er i samme brevet inntatt varsel om at iverksettingstidspunktet for ny pris på konsesjonskraft ennå ikke er fastsatt. Gjennom dette varselet og Stortingets vedtak er konsesjonærene underrettet om muligheten av at ny pris gjøres gjeldende fra 1. januar 2003. At innrettelseshensyn og forventninger er en viktig kjerne i tilbakevirkningsforbudslæren, er velkjent. I denne saken er aktørene ikke bare varslet gjennom et fremsatt lovforslag ( som er den situasjon lovavdelingen beskriver i sitt brev 27.november 2002), men det foreligger faktisk et enstemmig stortingsvedtak, en indirekte underretning gjennom departementets brev 20.desember og en direkte underretning til samtlige berørte – før det aktuelle iverksettingstidspunkt 1.januar 2003. Lovavdelingen har i sin uttalelse 27.november vist til at den grunnleggende interesseavveiningen etter Grunnloven § 97 er ” der hensynet til forutberegnelighet for konsesjonskraftprodusentene må veies mot hensynet til de regelgivende myndigheters behov for handlefrihet.” LVK kan ikke se at konsesjonskraftprodusentene kan påberope seg noen form for forutberegnelighetsbehov som skulle tale mot iverksetting 1.januar. Alle forhold knyttet til å ta overskuddsskattene ut av prisberegningsgrunnlaget, var kjent i god tid før 1.januar. Departementet skal hvert år fastsette prisen på konsesjonskraft i medhold av vassdragsreguleringsloven § 12 nr 15 femte ledd. Slik har også departementet praktisert det i mange år. Det er ikke uvanlig at konsesjonskraftprisen for det enkelte år først fastsettes ut i vedkommende år. Eksempelvis ble konsesjonskraftprisen for 1999 satt i departementets brev 26. mars 1999, med virkning fra 1.januar 1999. Det het bla i brevet: ”På grunn av endringene i skattereglene for kraftforetak som ble innført fra 1.1.1997, har NVE fastsatt skattekostnaden på en noe annen måte enn i tidligere år. Det er lagt til grunn ilignet grunnrente- og eiendomsskatt. Kostnaden knyttet til inntektsskatt er beregnet på grunnlag av kraftverkenes grunnrenteinntekt, før fradrag for friinntekt. Det er gjort fradrag for en andel av selskapenes netto finanskostnader. Andelen er fastsatt ut fra forholdet mellom skattemessig bokført verdi i kraftverk og selskap. Skattekostnaden for hvert enkelt kraftverk er fastsatt ved å multiplisere forannevnte grunnlag med gjeldende sats for inntektsskatten. Det er sett bort fra kostnader knyttet til naturressursskatt.” Dette viser at departementet langt ut i vedkommende år fastsatte ny konsesjonskraftpris, basert på nye beregningsprinsipper og ikke engang gjennom forutgående endringer i retningslinjene. – Det er LVKs syn at graden av tilbakevirkning var vesentlig større da enn nå, uten at dette synes å ha medført problemer i forhold til Grunnloven § 97. Verken da eller nå vil det være i strid med lovens pålegg til departementet om ”hvert år fastsette prisen..” å sette prisen ut i vedkommende år. Inntil prisen er fastsatt må konsesjonærene leve med den usikkerhet som ligger i dette. Det er faktisk slik at med stortingsvedtaket allerede 12. desember 2002 vil usikkerheten knyttet til 2003-prisen være mindre enn den usikkerhet som har vært knyttet til tidligere års prisfastsettelser. Til ytterligere sammenligning viser LVK til at departementet fastsatte konsesjonskraftprisen for 1990 i brev av 3. mai 1990. For 1991 fastsatte departementet prisen i brev av 10. mai 1991. For så vidt gjelder konsesjonskraft basert på individuelle selvkostberegninger er det en kjensgjerning at den eksakte prisen først kan settes ut i neste året – etter at endelige regnskaper for foregående år er avlagt. Det er vanlig praksis mellom kommunene og konsesjonærene å anvende en midlertidig pris inntil endelig avregning kan foretas. I lovavdelingens uttalelse 27.november heter det i note 1, jfr Innst. S nr 50 (2002-2003), s.8: ”Vi har med dette ikke gitt uttrykk for noe standpunkt til spørsmålet om og i tilfelle i hvilken utstrekning kommuner og selskaper som er eid av kommunene, er vernet av Grunnloven § 97. Dersom kommunene eller selskapene som er eid av kommunene ikke har slikt vern, vil det ha konsekvenser for adgangen til å gi en lov tilbakevirkende kraft overfor dem.” Som kjent, har departementet tatt stilling til dette spørsmålet i en annen sak, jfr Høringssak om forslag til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Her uttaler departementet på s. 81: ” Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at den foreslåtte lovendring kan gjennomføres uten at det oppstår plikt til å yte erstatning etter Grunnloven til de berørte statsforetak, fylkeskommuner, kommuner og offentlige selskap.” Bakgrunnen for departementets uttalelse er at slike foretak ikke er ansett underlagt det vern som ligger i Grunnloven §§ 97 og 105. – LVK går ut fra at departementet legger samme rettsoppfatning til grunn i nærværende sak, for så vidt gjelder spørsmålet om iverksettingstidspunktet 1.januar 2003. I den samme høringssaken har departementet på s.80 referert en uttalelse fra lovavdelingen om forholdet mellom Stortinget og Grunnloven. Det heter: Av sakens forhistorie fremgår det med all tydelighet at Stortinget har hatt til vurdering spørsmålet om forholdet til Grunnloven § 97. Det fremgår videre – ikke minst av komiteinnstillingen og av stortingsdebatten 12.desember – at Stortinget har vært av den oppfatning at endringene kan innføres 1.januar 2003 uten å komme nær Grunnloven § 97. Det er LVK’s syn at departementet må tillegge dette betydelig vekt – sammen med et enstemmig Stortings uttrykte vilje – når iverksettingstidspunkt skal fastlegges. LVK har tidligere forelagt spørsmålet om tilbakevirkning for advokat Frode A. Innjord. Hans uttalelse er tidligere oversendt departementet, men sendes for ordens skyld med nærværende høringsuttalelse. Bilag 2: Brev 16. desember 2002 fra adv. Frode A. Innjord LVK slutter seg til adv. Innjords konklusjon om at ”Etter mitt syn er det ingen rettslige forhold som er til hinder for at endringen gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2003, slik Stortinget har bedt om.” Selv om det ikke er avgjørende, foreligger det klare praktiske hensyn for å la endringen virke fra 1.januar 2003. Beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen forholder seg til skatteregnskap og årsregnskap som avlegges ved årsskiftet. Dersom endringen for eksempel skulle iverksettes fra 1.april, vil det bli nødvendig å ta stilling til hvor stor del av overskuddsskattene som refererer seg til første kvartal i det aktuelle beregningsår, og hvor stor del som gjelder senere i året. Også dette tilsier iverksetting 1.januar 2003. 6. Oppsummering Et enstemmig Storting har truffet vedtak både om beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen og om når det nye beregningsgrunnlaget skal ta til å virke. Det foreligger ingen rettslige hindre for å gjennomføre vedtaket slik Stortinget har forutsatt. Departementet er følgelig her som ellers forpliktet til å etterleve Stortingets vilje. Hvorvidt reglene for konsesjonskraftpris bør formaliseres på en annen måte enn i dagens retningslinjer er et annet spørsmål enn de departementet har invitert til synspunkter på i sitt høringsbrev. Det ligger utenfor rammene for departementets høringsbrev. Om ønskelig kan departementet komme tilbake til det ved en senere anledning. LVK imøteser departementets snarlige vedtak. Med vennlig hilsen ”SVÆREN AS Notat for LVK datert 16.01.03 KOMMENTARER TIL OEDs HØRINGSNOTAT AV 14.01.03 OM ENDRING AV RETNINGSLINJENE FOR BEREGNING AV KONSESJONSKRAFTPRISEN Jeg har gjennomgått notatet og har følgende bemerkninger: 1. Konsesjoner gitt etter 10. april 1959 Det som er foreslått endret, i tillegg til at overskuddsskatter skal utgå, er rentefoten for beregning av avkastningen (normalavkastning). Rentefoten er økt som følge av at en går over til å bruke avkastning før skatt. Det oppgis (under OEDs punkt 3) at man inntil nå har tatt utgangspunkt i en risikofri rente lik renten på statsobligasjoner med 9 12 måneders løpetid i september og oktober året før prisåret, og har plusset på et risikotillegg på 3 %. Når man nå skal regne avkastning før skatt, er det foreslått at risikotillegget økes til 4 %. Samtidig er det foreslått at fastsettingen av den risikofrie renten endres slik at en bruker 3 års gjennomsnitt for statsobligasjoner med 3 års løpetid. Dette er samme grunnlag for risikofri rente som brukes i kraftskattesystemet. Jeg har ikke noen motforestillinger mot at beregningen av kapitalavkastningen endres på denne måten. Egentlig skulle forskjellen mellom avkastning før og etter skatt vært større enn ett prosentpoeng. Når den ikke er blitt større, kommer dette av at avkastningen tidligere har vært satt svært høyt, noe jeg har tatt opp ved flere anledninger. 4 % risikotillegg som nå foreslås, er det samme som brukes i kraftskattesystemet. Se i denne forbindelse forskrift til skatteloven (FOR 1999-ll-19 nr 1158) § 18-8-4 om normalavkastning ved beregning av grunnrenteinntekt og § 18 8-5 om kapitalisering ved formuesfastsettelse. Også når det gjelder overgangen til nytt grunnlag for den risikofrie renten, synes det praktisk å bruke samme rentegrunnlag som i kraftskattesystemet. Endringen har dessuten den fordel at man vil få mindre svingninger i rentenivået. For prisen i 2003 utgjør overgangen til ny risikofri rente en nedgang på 0,52 prosentpoeng. Dette gjør at rentefoten for kapitalavkastningen bare øker med 1,00-0,52 = 0,48 prosentpoeng i 2003. I et langsiktig perspektiv må en regne med at rentefoten øker med 1,00 prosentpoeng. 2. Konsesjoner gitt før 10. april 1959 I beregningen av pris for konsesjoner gitt før 1959 er det foreslått at man beholder beregningen som tidligere, inklusive de lovbestemte 6 % avkastning på kapitalen, men at man setter inn en ”sikkerhetsventil” i regnestykket. Denne ”sikkerhetsventilen”, kalt normalavkastningstillegget (NAT), skal sikre at kraftverkseieren oppnår en minimumsavkastning lik en normalavkastning på investert kapital. Formelen for NAT er satt opp på side 4 i OEDs notat og er forholdsvis komplisert. Men det som ligger i formelen er at hvis inntekten fra konsesjonskraften ikke er like stor som en normalavkastning, så skal man gjøre et tillegg i prisen slik at inntekten akkurat tilsvarer en normalavkastning, men da uten noe beløp for dekning av avskrivning. NAT-tillegget er noe nytt som ikke har eksistert i ”oppskriften” for prisberegning tidligere. Et argument mot dette pristillegget vil være å si at kraftprodusenten må kunne tåle at han ikke oppnår normalavkastning hvert år, og hvis han skal ha en garanti for aldri å gå under normalavkastning, burde konsesjonskraftavtakeren ha en tilsvarende garanti for at han ikke betaler for mer enn en normalavkastning. Det er imidlertid ikke så enkelt som dette fordi kraftprodusenten bare sikres en normalavkastning uten avskrivning. Med de regneeksemplene som er vist i OEDs avsnitt 3.2 framgår videre at det er svært sjelden at NAT-tillegget kommer til anvendelse i konsesjonskraftprisen. 3. Konsekvenser av endringene Jeg har kommentert enkelte ting i dette kapitlet i avsnittene foran, og ellers taler kapitlet for seg selv. Konsekvensene er stort sett positive for konsesjonskraftavtakerne. Jeg har en enkelt bemerkning til en uttalelse fra OED midt på side 4. OED sier her at ”Dersom prinsippet om at konsesjonærene ikke skal lide tap ved konsesjonskraft-leveranse skal opprettholdes, må inntektsskatt på normalavkastningen av konsesjonskraftvolumet dekkes av konsesjonskraftprisen.” Jeg oppfatter det slik at det som ligger i dette utsagnet bare er at en må kreve en høyere kapitalavkastning før skatt enn etter skatt. Men uttalelsen, slik den står, virker misvisende. Med normalavkastning menes vanligvis avkastning før skatt, og da skal det ikke dekkes noen inntektsskatter i tillegg. Asker 16.01.03 Alv Sværen (s) Utskrift av brev 16. desember 2002 fra adv. Frode A. Innjord til LVK: “Landssamanslutninga av vasskraftkommunar STORTINGETS VEDTAK 12. DESEMBER OM PRIS PÅ KONSESJONSKRAFT Undertegnede er av LVK anmodet om å foreta en rettslig vurdering av Stortingets vedtak i overnevnte sak. Jeg har følgende bemerkninger: Stortinget gjorde 12 desember 2002 følgende vedtak: ”Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at overskuddsskatt ikke blir tatt med i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Endringen gjøres om mulig gjeldende fra og med 1.januar 2003.” Etter mitt syn er det ingen rettslige forhold som er til hinder for at endringen gjøres gjeldende med virkning fra 1 januar 2003, slik Stortinget har bedt om. Det er, etter de justeringer som er foretatt, på det rene at de aktuelle endringer i grunnlaget for konsesjonskraftprisen ikke krever lovendring. Det vises i så måte til Olje- og energidepartementets brev 5 desember 2002 til Stortingets presidentskap, hvor departementet opplyser at endringene vil bli gjennomført i forskrifts form. Jeg antar at bakgrunnen for departementets ønske om å gjennomføre endringen i forskrifts form, er uttalelsen i brev 19 november 2002 fra Justisdepartementets lovavdeling, hvor det heter at ”[e]tter Lovavdelingens syn vil det være en fordel og skape større ryddighet dersom omleggingen skjer ved forskrift i medhold av vassdragsreguleringsloven § 12 nr 15 åttende ledd/industrikonsesjonsloven § 2 fjerde ledd nr 12 åttende ledd”. Jeg er ikke uenig i at det vil være en fordel om beregningsgrunnlaget for fremtiden blir fastsatt i forskrifts form. Det er imidlertid ikke nødvendig å avvente vedtakelsen av en slik formell forskrift for å iverksette de endringer i beregningsgrunnlaget som Stortinget har bedt om. Frem til nå har prisfastsettelsen skjedd gjennom årlige vedtak fra departementet i medhold av vassdragsreguleringsloven § 12 nr 15 femte ledd og industrikonsesjonsloven § 2 fjerde ledd nr 12 sjette ledd, uten at adgangen til å gi ”nærmere regler” om beregningsgrunnlaget i forskrifts form har vært nyttet. Dette betyr at det pr i dag ikke foreligger noen forskrifter som det er nødvendig å endre for å gjennomføre Stortingets vedtak. De ønskede endringer kan gjennomføres som en ren omlegging av praksis innenfor rammen av gjeldende regelverk, og dette vil da kunne skje i forbindelse med departementets årlige fastsettelse av konsesjonskraftprisen. Normalt har etter det opplyste prisfastsettelsen for det påfølgende år skjedd lille julaften, og jeg kan ikke se at det er noe som skulle tilsi at man ikke også i år på vanlig måte kan fastsette prisen for 2003 før årets utgang, med de endringer i beregningsgrunnlaget som følger av Stortingets vedtak. For øvrig skal bemerkes at det ikke er uvanlig at prisen først fastsettes et stykke inn i det år som prisen skal gjelde for. Eksempelvis ble konsesjonskraftprisen for 1999 satt i departementets brev 26.mars 1999. At prisfastsettelsen også i slike tilfeller gjøres gjeldende fra 1 januar, representerer ingen tilbakevirkning i Grunnlovens forstand. Det følger klart av loven at prisen hvert år skal fastsettes av departementet. Før prisen er fastsatt, vil aktørene måtte leve med den usikkerhet som ligger i dette. Det beror derfor på en misforståelse når Lovavdelingen i sin tilleggsuttalelse av 27 november 2002, som for øvrig angis å være avgitt ”under betydelig tidspress”, gir uttrykk for at det på konsesjonærenes hånd oppstår et ”ubetinget pengekrav mot mottakeren av konsesjonskraften” så snart kraften leveres. Et ”ubetinget pengekrav” kan selvsagt ikke oppstå så lenge prisen på den leverte kraften ennå ikke er fastsatt i henhold til lovens regler. Lovens regel om at prisen hvert år skal fastsettes av departementet, innebærer følgelig at den prisen som fastsettes, vil gjelde fra 1 januar, også i de tilfeller hvor prisen først blir fastsatt et stykke ut i året. Dette gjelder så meget mer i et tilfelle som det foreliggende, hvor aktørene allerede i god tid før nyttår er varslet om den endring som vil finne sted gjennom Stortingets vedtak. Basert på det ovennevnte, er det altså etter min oppfatning ingen rettslige skranker for å gjøre de endringer i beregningsgrunnlaget som Stortinget har vedtatt, gjeldende med virkning fra 1 januar 2003. Ønsker departementet å formalisere endringen i forskrifts form, kan dette eventuelt skje i ettertid. Ønsket om å nedfelle endringen i forskrifts form, gir imidlertid ingen holdbar begrunnelse for å unnlate å etterkomme Stortingets klare instruks om at endringen ”om mulig” skal gjøres gjeldende fra og med 1 januar 2003. Dersom departementet skulle være i tvil om rettmessigheten av ovenstående, bør denne tvil kunne forelegges lovavdelingen. Med vennlig hilsen Erik Keiserud |
LVK-nytt nr 8/2003
LVK har avgitt høringsuttalelse vedrørende endring i retningslinjer for beregning av konsesjonskraftprisen. Høringsuttalelsen følger nedenfor: