LVK-nytt nr 8/2006 Vanndirektivet - LVKs høringsuttalelse

Den delen av vannforvaltningen som gjelder regulerte vassdrag, vil direkte berøre LVKs medlemskommuner, og høringsuttalelsen er konsentrert om forskriftsutkastets betydning for eksisterende og nye vannkraftanlegg, og naturmiljøet i regulerte vassdrag
Norge har et mye større antall vassdrag enn de fleste land på kontinentet. Norge er Europas største vannkraftprodusent. Vassdragsforvaltningen er derfor en vesentlig mer sentral del av arealforvaltningen i Norge, og miljøforholdene i regulerte vassdrag er en vesentlig større del av vannforvaltningen i Norge. – Det er LVKs syn at disse grunnleggende særtrekkene ved norske vassdrag ikke er gjenspeilet i høringsutkastet
I regjeringserklæringen heter det: ”Vassdragsnaturen er unik. Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven (..) Norsk vannforvaltning skal bli mer helhetlig og økosystembasert.”  LVK er enig i disse målsetningene, men kan ikke se at disse er tilfredsstillende gjenspeilet i høringsutkastet
EUs vanndirektiv omfatter også regulerte vassdrag, såkalte sterkt modifiserte vannforekomster. LVK er kritisk til at forskriftsutkastet er uklart når det gjelder anvendelsen på regulerte vassdrag, og uttaler særlig kritikk mot at miljøforbedringer i regulerte vassdrag synes henvist til ordningen med revisjon av eldre konsesjonsvilkår. Revisjonsinstituttet kan bare brukes etter at konsesjonen er 50 år eller eldre, og LVK tar avstand fra at revisjons¬ordningen kan imøtekomme vanndirektivets krav til miljøforbedringer i regulerte vassdrag
I forskriftsutkastet understrekes det at den fremtidige vannforvaltningen skal være helhetlig og sektorovergripende. LVK påpeker at saksbehandlingen i revisjonssakene verken er helhetlig eller sektorovergripende, og viser til at sektororganene NVE og OED er enerådende i disse sakene. Hensynet til å opprettholde kraftproduksjonen i det enkelte vassdraget synes overordnet alle miljøhensyn, til tross for at mange gamle vassdragsreguleringer har store miljøødeleggelser til følge. LVK viser til at det er et stort miljøforbedringspotensiale i eldre regulerte vassdrag, og at dette også er dokumentert i rapporter utarbeidet av NIVA
Den fremtidige vannforvaltningen skal organiseres i vannregioner. LVK støtter alternativet med 14 vannregioner, men viser også til behovet for en fremtidig fleksibilitet avhengig av utviklingen i øvrige forvaltningsstrukturer, og motsetter seg sterkt alternativet med fem vannregioner, i tråd med dagens NVE – avdelingskontorer. Det pekes på at dersom forskriftsutkastets utsagn om at det lokale og regionale forvaltningsnivået skal være viktige aktører i vannforvaltningen, vil det være nødvendig med en regioninndeling som gir reell innflytelse i konkrete saker. LVK anmoder om at det i tillegg til 14 vannregjoner gis rom for flere vannregionutvalg i hver region, og hvor de berørte kommuner er representert
LVK etterlyser en mer konkret beskrivelse av kommunenes roller i den fremtidige vannforvaltningen og viser i høringsuttalelsen til de senere års tverrpolitiske enighet om å styrke kommunenes oppgaver og ansvar innenfor miljøforvaltningen. Dette kombinert med de lovpålagte oppgaver som primærmyndighet i arealplanlegging og –forvaltning, er ikke tatt tilstrekkelig i betraktning i høringsutkastet. LVK savner også en bredere drøfting av forholdet mellom de ulike regelverk, hensett til forutsetningen om et sektorovergripende regelverk
Det er LVKs syn at miljømålene i regulerte vassdrag ikke er presist nok beskrevet, og myndighetenes syn på dette etterlyses i det videre arbeidet. LVK viser videre til at det er uklart hvordan og med hvilket rettslig grunnlag miljømålene skal gjennomføres i regulerte vassdrag. Dette er en stor svakhet ved høringsutkastet. Det er LVKs syn at vanndirektivet og de nye forskriftene vil etablere det nødvendige rettslige grunnlaget for å gripe erstatningsfritt inn i eksisterende konsesjoner, med virkning fremover
LVK påpeker at høringsutkastet undervurderer behovet for økt ressurstilgang til kommunene dersom kommunene skal settes i stand til å ivareta de miljøpolitiske oppgavene som myndighetene har forutsatt. LVK etterlyser konkrete virkemidler for å bringe kommunene i den nødvendige posisjon i vannforvaltningen, som både samsvarer med øvrige signaler fra myndighetene om kommunenes miljøansvar og som samsvarer med annet areallovverk, som plan- og bygningsloven.

LVKs høringsuttalelse kan leses her.