Kommunenes syn – oppsummert:
1. Vannkraftanleggene har ikke blitt 54 milliarder kroner mindre verdt fra 2016 til 2017. Vannkraftanleggenes reelle markedsverdi bygger på en kombinasjon av kraftprisene og kapitaliseringsrenten.
2. Til tross for klare føringer i budsjettforliket 2017 og fra øvrig politisk hold, har statsråden ennå ikke etterkommet Stortingets vilje. Rentenivået må avklares snarlig og før Revidert nasjonalbudsjett 11. mai 2017. I motsatt fall vil kommunene oppleve et ytterligere eiendomsskattebortfall i 2018.
3. Det generelle rentenivået er kraftig redusert de senere år, og er forventet å skulle vedvare. Denne utviklingen over tid i rentemarkedet må bli gjenspeilet i kapitaliseringsrenten, som for samtlige andre renter brukt til kraftskatteformål.
4. Kapitaliseringsrenten må følge faglige kriterier og bli fastsatt i forskrift, som for de de øvrige kraftskattene. Den tidligere beregningsmetoden for kapitalisieringsrenten, som gjaldt frem til 2011 kan benyttes, med en risikofri realrente som varierer over tid og et fast risikopåslag.
5. Finansministeren har i brev 27. januar 2017 henvist til vertskommunenes øvrige inntekter fra vannkraftproduksjon som innvending mot å redusere kapitaliseringsrenten. Det er en usaklig sammenblanding av jus og politikk: LVK har bedt Finansdepartementet etterleve regelverket om eiendomsbeskatning, mens finansministeren argumenterer med sitt politiske syn på vertskommuners øvrige kraftinntekter. Dette kan naturligvis ikke brukes som et argument mot å sørge for korrekt beregning av vannkraftanleggenes reelle markedsverdi.
Nedgangen i eiendomsskatteinntektene kan unngås ved at det fastsettes en riktig rente
Sentralskattekontoret har opplyst at eiendomsskatteinntektene fra kraftanlegg vil bli redusert med 380 millioner kroner i 2017.
For at eiendomsskatten skal reflektere vannkraftanleggenes reelle markedsverdier, slik loven forutsetter, må beregningsmetoden bli knyttet opp til markedsutviklingen. Den store svakheten ved Finansdepartementets praktisering av regelverket er at bare endringer i kraftprisene tillegges vekt, mens renteutviklingen ikke blir tatt i betraktning.
Kraftprisene har falt de senere år, sammenholdt med rekordårene rundt 2010. Ved beregning av anleggenes markedsverdier tas det utgangspunkt i en gjennomsnittsberegning av fem års rullerende kraftpriser. For 2017 betyr det at toppåret 2010 erstattes med 2015, som er det laveste prisnivået på 20 år. Prisdifferansen i de to årene er 23,8 øre/kWh. Det kan vanskelig gjøres noe med, og LVK krever heller ikke justeringer som følge av lav kraftpris.
Like viktig for den reelle markedsverdien av vannkraftanleggene er hvilken kapitaliseringsrente som benyttes ved beregningen av nåverdien av anleggene. Høy kapitaliseringsrente gir lavere verdi. I motsetning til samtlige andre renter ved bruk til kraftskatteformål har Finansdepartementet de fem siste årene videreført renten på 4,5 % som brukes i eiendomsskattesammenheng, til tross for det kraftige fallet i markedsrenten i samme tidsrom. Til sammenligning fastslår departementet at den tidligere forskriften, gjeldende til 2012, i dag ville gitt en kapitaliseringsrente på 2,1 %.
Stortinget må nå sørge for at det lave rentenivået over flere år blir gjenspeilet i kapitaliseringsrenten, slik at eiendomsskatten fortsatt bygger på reelle markedsverdier.
Departementet praktiserer reglene i strid med Stortingets forutsetning
Ved budsjettarbeidet for 2012 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om årlig fastsettelse av kapitaliseringsrenten i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.[1] I budsjettforliket for 2017 5. desember 2016 er kravet gjentatt: «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg». Disse stortingsvedtak er frem til i dag ikke blitt fulgt opp av regjeringen.
Stortingsrepresentant Odd Omland stilte deretter spørsmål om statsråden ville sørge for at vurderingen ble foretatt for budsjettåret 2017 og med virkning for kommunenes eiendomsskatteinntekter i 2017. I brev fra Statsråden 13. desember 2016 svarte Siv Jensen at «Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering. Det kan ikke forventes at vurderingen vil kunne presenteres for Stortinget allerede i denne høstsesjonen.»
I brev 17. januar 2017 purret LVK på departementets vurderinger. Det ble påpekt at uten en justering av kapitaliseringsrenten slik Stortinget har forutsatt, vil kommunene få et ytterligere skattebortfall i 2018. I brev til Stortinget 27. januar 2017 svarte Finansministeren at «[n]ivået på kapitaliseringsrenten vil bli vurdert nærmere, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering i tråd med anmodningsvedtaket». Signalene som gis i brevet er imidlertid negative, og i stedet for å svare Stortinget på spørsmålet om kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteformål foretar finansministeren en uforklart gjennomgang av vertskommunenes øvrige lovbestemte konsesjons- og skatteinntekter fra vannkraftsektoren.
I brev av 18. januar 2017 fastsatte Finansdepartementet fire nye renter til kraftskatteformål, bare med unntak av renten til bruk i eiendomsskattesammenheng. Samtlige renter ble redusert fra 2017, som følge av den generelle renteutviklingen. Tidligere praksis har vært å fastsette kapitaliseringsrenten til eiendomsskatteformål i samme vedtak. Etter tidligere ordning ville rentefastsettelsen for eiendomsskatteåret 2018 vært gjort i januar 2017.
Det er faglig grunnlag for en reduksjon av kapitaliseringsrenten
Den sterke reduksjonen i nominelle renter og realrenter de siste årene, tilsier en lavere rentesats enn dagens 4,5 %. Siste års utvikling i øvrige «kraft-renter» viser også en kraftig reduksjon de siste årene, som senest ble satt ned 18. januar 2017:
LVK har bedt om at tidligere forskrift gjeninnføres, alternativt at renten for 2017 fastsettes til 3 %, mot dagens kapitaliseringsrente på 4,5 %. Et slikt rentenivå er i tråd med anbefalingene fra professor Bjarne Jensens, som uttaler i Rapport november 2016:
«Samlet betyr dette at det er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget ved beregning av kalkulasjonsrenten for 2017 lavere enn 4,5 prosent. […] Nærliggende er å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent.»
For påfølgende år må kapitaliseringsrenten fastsettes årlig og beregningsmetoden må baseres på faglige kriterier.
[1] «Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av maksimums- og minimumsreglene og fastsettelsen av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.» Prop. 1 LS (2011-2012) s 164.