Europower skriver videre:
“Grunnlaget for eiendomsskatt fra vannkraftverk beregnes to år etter inntektsåret. Det betyr i praksis at den beregnede skattetekniske verdien på kraftverkene i 2015, danner grunnlag for den kommunale eiendomsskatten i 2017. Tallene fra Skattedirektoratet viser at den skattetekniske verdien i 2014 for alle norske kraftverk var 327 milliarder kroner. For 2015 er verdien redusert til 273 milliarder kroner, altså 54 milliarder kroner mindre. Det skal betales 7 promille av verdien i kommunal eiendomsskatt. Mens kraftprodusentene i 2016 (altså på grunnlag av 2014-verdien) betalte 2,3 milliarder kroner i eiendomsskatt, skal de i 2017 (på grunnlag av 2015-verdien) betale 1,9 milliarder kroner. I nøyaktige tall er reduksjonen 378,8 millioner kroner.”
Hovedårsaken til skattenedgangen er lavere kraftpris i 2015
Som LVK har opplyst til kommunene (og til Europower) skyldes nedgangen at kraftprisen for 2010 er byttet ut med 2015. Når verdien for 2015 skal beregnes, forsvinner prisene fra 2010 ut av grunnlaget og 2015-prisene kommer inn. Da var prisene under halvparten av det de var i 2010.
Som LVK allerede på regionmøtene våre 2016 påpekte, er dette hovedårsaken til nedgangen i kommunale eiendomsskatten neste år.
LVK har fått meldinger fra kommunene om kraftige reduksjon i eiendomsskatten. Mange kommuner opplever kutt på mer enn 10 millioner kroner.
Nedgangen skyldes også at staten har økt grunnrenteskatten
Kommunene har vært orientert om at eiendomsskatten ville gå ned, men har nok ikke hatt oversikt over at utslaget ville bli så stort. Grunnen til nedgangen skyldes også andre forhold, blant annet økningen i den statlige grunnrenteskatten.
Siden kraftskattereformen i 1997 har satsen for den statlige grunnrenteskatten økt fra 27% til 33%. Satsen foreslås i Statsbudsjettet for 2017 økt til 34,3%. Siden grunnrenteksatten kommer til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag, skjer det en forskyvning av skattegrunnlag fra kommunene til staten.
Denne forskyvningen av skattegrunnlag fra kommune til stat er urimelig og i strid med kraftskatteforliket. LVK har derfor i brev til Finanskomiteen støttet bransjens krav om endringer i grunnrenteskatten.
Andre årsaker – damrehabiliteringer og nye utbygginger
En ytterligere årsak til nedgang for enkeltkommuner kan være at kraftselskapene har foretatt en direkte utgiftsføring av store kostnader til eksempelvis damrehabiliteringer. Dette er utgifter som i følge Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) skulle ha aktivert. Flere kommuner har anmodet om omgjøring av likningene, men det er etter hva LVK kjenner til ennå ikke truffet noen endringsvedtak. LVK vil gjenta kravet om at SFS må prioritere disse sakene.
For andre kommuner kan nye utbygginger ha ført til nedgang. Der en tilleggsutbygging anses som en utvidelse av eksisterende kraftverk, vil man i utbyggingsfasen kunne oppleve at fradraget for utgifter øker, uten at det motsvares av økte inntekter ved kraftproduksjon. LVK har tidligere påpekt overfor likningsmyndighetene at man er uenig i at regelverket skal forståes slik det nå praktiseres.
Makstaket for eiendomsskatt fratar kommunene eiendomsskatteinntekter
Eiendomsskatten beregnes på et grunnlag mellom 0,95 kroner og 2,74 kroner per produsert kWh. Makstaket innebærer at kraftselskapene ikke bataler eiendomsskatt for verdier som overskrider 2,74 kroner/kWh. Makstaket har ført til at kraftselskapene i tidligere år hatt store skatterabatter. LVK har gjennom flere år arbeidet for at det såkalte makstaket for eiendomsskatt må fjernes. Det oppleves som urimelig at kommunene ikke skal motta skatteinntekter å år hvor vannkraftbransjen har høy inntjening, men må ta sin del av verdireduksjonen ved lavere kraftpriser.
LVK vil be om at det iverksettes tiltak for å kompensere kommunenes inntektsbortfall
LVK vil i brev til Finanskomiteen be om tiltak for å kompensere kommunenes inntektsbortfall. Kommunene vil bli holdt løpende orientert.