Eiendomsskattegrunnlagene beregnes på grunnlag av et rullerende femårssnitt av kraftanleggets inntekter og kostnader etter bestemmelser i skatteloven § 18-5. For skatteåret 2021 inngår inntektsårene 2015 til 2019 i snittberegningen. Skatteetaten opplyser at økningen i eiendomsskattegrunnlagene fra skatteåret 2020 til 2021 først og fremst skyldes høyere gjennomsnittlig spotpris. Dette er en følge av at inntektsåret 2014, med spotpris mellom 22,7 og 26,3 øre/kWh, erstattes med inntektsåret 2019, med spotpris mellom 37,7 og 38,7 øre/kWh, i femårssnittet. Det gir en økning i eiendomsskattegrunnlagene, selv om årsproduksjonen i 2019 var ca. 7,7 % lavere enn i 2014 (126,1 TWH i 2014 og 116,4 i 2019). Det vil imidlertid variere hvordan dette slår ut for det enkelte kraftanlegg og den enkelte kommune.
De samlede formuesverdiene for kraftanleggene skatteåret 2021 er kr. 10,7 milliarder høyere enn eiendomsskattegrunnlagene – det innebærer at kommunenes eiendomsskatteinntekter ville vært kr. 74,9 millioner høyere uten maksimumsverdien i eiendomsskatteloven § 8B-1 fjerde ledd som setter et øvre tak for verdsettelsen av kraftanleggene helt uavhengig av de reelle formuesverdiene. For 2021 ligger 22,8 % av kraftanleggene over maksimumsverdien.