Regjeringens skattepakke 28. september inneholder betydelige endringer i skatteregimet for vannkraftsektoren, både av kortsiktig og langsiktig karakter. Det foreslås innført en økning av grunnrenteskatten på vannkraft og en ekstraordinær avgift – «høyprisbidrag» – både for kraftprodusentene (eierne) og for konsesjonskraftberettigede kommuner (vertskommunene) og fylkeskommuner. Videre foreslås det innført grunnrenteskatt på vindkraftprodusentene samt en økt produksjonsavgift og naturressursskatt til kommuner med vindkraftanlegg.



Høyprisbidraget for konsesjonskraften foreslås gjennomført som et ettårig trekk i det statlige rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 for kommunenes og fylkeskommunenes konsesjonskraftinntekter i 2022. Forslaget gjelder kommuner i prisområdene NO1- Østlandet, NO2- Sørlandet, og NO5- Vestlandet, som har og har hatt de høyeste strømprisene.

  • Vi er i en ekstraordinær situasjon i hele Europa grunnet Russlands invasjon i Ukraina, og den europeiske energiforsyningen og -markedet er rystet som følge av det, uttaler LVKs nye leder Jon Rolf Næss.
  • Jeg har derfor forståelse for at regjeringen ser seg tvunget til nye grep for å sikre nasjonale behov og at det blant disse også foreslås en omfordeling av midler fra kommuner med inntekter langt ut over det påregnelige på grunn av dagens ekstreme strømpriser i Sør-Norge. LVKs 160 medlemskommuner har lang tradisjon for å dele sine naturverdier med storsamfunnet gjennom Europas mest omfattende vannkraftsektor, og vil også nå bidra til det nasjonale løftet som denne akutte situasjonen krever.
  • Vi har særlig studert regjeringens forslag til inndragning av deler av kommunenes konsesjonskraftinntekter nøye. Vi registrerer at regjeringen ønsker å inndra verdier tilsvarende 3 milliarder kroner fra kommuner med høye konsesjonskraftinntekter, men ser også at en rekke detaljer knyttet til kriteriene for denne verdioverføringen og fordelingen kommunene mellom foreløpig er uavklart. LVKs holdning på det nåværende tidspunkt må derfor begrense seg til det overordnede budskapet fra regjeringen: – forslaget har som forutsetning at 3 mrd. kroner «tilsvarer anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023» og at inndragningen bare gjelder inntekter oppnådd ved omsetning av konsesjonskraft til spesielt høye markedspriser. Innenfor disse rammene vil LVK slutte opp om det nasjonale løftet regjeringen ber om.

Men samtidig understreker Næss:

  • Med de gjentatte forsøk fra statlig hold i senere år på å undergrave og til og med avvikle konsesjonskraftordningen, er det nå helt avgjørende for tilliten til og oppslutningen om regjeringens forslag at regjeringen straks setter en stopper for forsøk på en varig pulverisering av vertskommunenes lovbestemte rettigheter. Vi forventer derfor at regjeringen gjør det klart at vertskommunenes andel av den store nasjonale verdiskapingen fra vannkraften ikke overføres til andre større og mer sentralt beliggende kommuner, slik inntektssystemutvalget foreslår i NOU 2022:10. I Hurdalsplattformen heter det at «Regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det». – LVKs medlemskommuner slutter opp om det grønne skiftet og er nok en gang rede til å stille opp med sine naturressurser. Og vi bidrar til tunge nasjonale løft i en akutt situasjon, som nå. Men da må vi kunne forvente at regjeringen gir vertskommunene den nødvendige sikkerhet for at gjeldende varige ordninger vil bli videreført uten andre inngrep, herunder retten til konsesjonskraft. Enn akutt situasjon krever straksløsninger, men ikke varige endringer i lovfestede rettigheter, avslutter Næss.

Mange detaljer gjenstår om regjeringens forslag til inndragning av spesielt høye konsesjonskraftinntekter. LVK vil bidra til at den faktiske innretningen blir i samsvar med den innrammingen regjeringen har varslet. LVK vil også etter fremlegget av statsbudsjettet komme tilbake med ytterligere informasjon til medlemskommunene.