Regjeringen foreslår innført en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022. Avgiften skal gjelde både eksisterende og nye anlegg, utformes som en særavgift, men ikke tas inn i konsesjonslovgivningen. Avgiften skal tilfalle staten, men fordeles til vertskommunene. Avgiften er verken tallfestet eller beskrevet nærmere, men vil bli sendt på høring.
LNVK, som organiserer nær 50 kommuner med vindkraftanlegg, og Naturressurskommunene, som organiserer mer enn 200 kommuner, mener Regjeringens forslag ikke følger opp Stortingets anmodningsvedtak. Forslaget svarer ikke til de forventninger Stortinget har skapt, og forslaget viser en skuffende motvilje mot vertskommuners legitime vederlagskrav og de lokaldemokratiske perspektiv som er knyttet til større vindkraftutbygging. Slik Regjeringen begrunner forslaget, har kommunene liten tro på at den planlagte avgiften i det hele tatt vil påvirke synet på videre vindkraftutbygging på land. Den svarer heller ikke på de forventninger dagens vindkraftkommuner har hatt til et fremtidsrettet skatte- og avgiftsregime for vindkraft.
Naturressurskommunene og LNVK vil intensivere sitt arbeid overfor de politiske partier på Stortinget.
Stortinget vedtok 1. desember 2020 anmodningsvedtak nr 147:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 med en vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser for vindkraft kan sikres, for eksempel naturressursskatt, en produksjonsavgift eller en annen hensiktsmessig innretning for alle involverte parter.»
Vedtaket skapte forventninger hos kommunene om at regjeringen ville fremme forslag om vesentlig mer konkrete forslag enn det som fremgår av revidert budsjett. I revidert fremgår at:
- Innretningen på en produksjonsavgift er ikke konkretisert, verken rettslig eller økonomisk
- Regjeringen vil ikke hjemle produksjonsavgiften i konsesjonslovgivningen
- Regjeringen sier nei til en miljøavgift med berørte kommuner som direkte adressat, men ønsker at produksjonsavgiften skal tilfalle staten, for deretter å bli fordelt til vertskommunene. Et slikt forslag fremstår mer som en statlig overføring enn som vederlag for de miljøkostnadene som med nødvendighet følger med større vindkraftverk.
- Regjeringen vil ikke vurdere innført en grunnrenteskatt under henvisning til den lave lønnsomheten i vindkraftnæringen.
Naturressurskommunene og vindkraftkommunene er skuffet over regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak. Forslaget synes helt å mangle forståelse for det lokale selvstyret, og at kommuner som har stilt sine naturverdier til rådighet for store norske og utenlandske vindkraftaktører har krav på en andel av den raskt økende verdiskapingen. Ikke som en statlig overføring, men som egeninntekt. Regjeringen behandler kommunesektoren som om den er en statsfilial og ikke selvstendige demokratiske organer. Vi er samtidig uenig i at innføring av grunnrenteskatt bør vente til lønnsomheten er bedre. Vi viser i den forbindelse til professor Karen Helen Ulltveit- Moes foredrag på webinaret Skatt på bruk av natur, hvor hun understreket at grunnrenteskatt må innføres tidlig i en bransjes levetid og at det sikrer forutsigbarhet, stabilitet og rettferdighet.