Konsesjonen for regulering av Årdalsvassdraget, Stølsåna og Lysevassdraget samt overføring av Årdalsvassdraget til Stølsåna ble vedtatt med reviderte vilkår i statsråd 17. april 2015. Konsesjonen er fra 1948. Prosessen har tatt mer enn 16 år fra Hjelmeland kommune fremsatte krav om revisjon i november 1998. NVEs innstilling i saken ble avgitt til OED 26. mars 2003. Solberg-regjeringen har siden tiltredelsen høsten 2013 behandlet og ferdigstilt to revisjonssaker, Årdals- og Lysevassdraget og Selbusjøen. Av større revisjonssaker er kun fire ferdigbehandlet og vedatt i kgl.res. Vedtaket for Årdals- og Lysevassdraget finner du her: Vedtak i kgl.res. 17. april 2015
Det mest omtvistede spørsmålet i saken har vært minstevannføring i den lakseførende Storåna. NVE innstilte i sitt siste innspill i saken – september 2014 – på en minstevannføring på 1,5 m3/sek i vinterhalvåret og 3,0 m3/sek i sommerhalvåret (1. mai-30. september). OED fravek innstillingen fra NVE på dette punktet, og innstilte på 1,5 m3/sek i vinterhalvåret og 2,0 m3/sek i sommerhalvåret, med en forskjøvet sommerperiode fra 15. mai-14. oktober. OEDs innstilling ble vedtatt i kgl.res., og minstevannføringen er følgelig 50 % mindre enn det NVE la til grunn i sin innstilling for et halvt år siden. OEDs begrunnelse for å redusere minstevannføringen er hensynet til kraftproduksjonen. I vedtaket fremgår følgende: “En reduksjon av sommervannføringen sammenliknet med NVEs forslag vil derfor gi betydelige utslag i redusert krafttap. Den reduserte nytten for fiskeproduksjonen dette medfører er ikke stor nok til å oppveie fordelen ved et slikt tap av fornybar og regulerbar kraft.”
LVK mener at OED her sammenligner ikke-sammenlignbare størrelse – epler og pærer – ettersom krafttapet er beregnet i GWh og dermed kroner og øre, mens ulempene for fisket ikke er forsøkt kvantifisert. OED har ikke foretatt noen reell avveining av ulempene for kraftproduksjonen opp mot fordelene for fisken i Storåna.
OED skriver at “skjerpende vilkår om minstevannføring kun bør pålegges hvor spesielle hensyn tilsier det”. Departementet viser til forarbeidene til lovendringene i vassdragsreguleringsloven i 1992 og stortingsproposisjonen om nasjonale laksevassdrag og – fjorder fra 2007 for å underbygge et restriktivt syn på minstevannføring. LVK mener imidlertid at OED underslår betydning av vannforskriften og Stortingets syn på implementering av vanndirektivet, som fremgår i Innst. S. nr. 131 (2008-2009), der følgende fremgår:
“K o m i t e e n mener at tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjoner. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag. På sikt må konsesjonsrevisjonene synkroniseres med revisjon av forvaltningsplanene i vannregionene, slik direktivet forutsetter. K o m i t e e n vil påpeke at det generelt er stort forbedringspotensial på mange plan i gamle vannkraftverk, der potensialet for miljøforbedring kan være stort med bare litt vannslipp.”
Etter LVKs syn justeres terskelen for minstevannføring i den nevnte komiteinnstillingen, og innstillingen er derfor en del av det nødvendige rettslige grunnlaget for å fastslå hva som skal være terskelen for å innføre krav om minstevannføring.
NVE innstilte på å tilkjenne kommunene Hjelmeland og Forsand kr 10 000 årlig til opphjelp av vilt, fiske og friluftsliv. Til dette skriver OED: “Departementet bemerker at et vilkår om slike årlige betalinger vil være et nytt vilkår og viser til Ot.prp.nr. 50 (1991-92) s. 47, brev fra OED til LVK datert 10.05.1999 og praksis i tidligere revisjonssaker, hvor det fremgår at økonomisk kompensasjon som endring og innføring av næringsfond, avgifter og konsesjonskraft ikke anses å være i samsvar med formålet med vilkårsrevisjon.” LVK mener dette er en uriktig utlegning av muligheten for å pålegge økonomiske vilkår. Forarbeidene til lovendringen i 1992, Ot.prp. nr. 50 (1991-1992) på side 47, slår fast at det ikke er noen begrensning i hva slags type vilkår som kan fastsettes. Det innebærer også at økonomiske vilkår kan fastsettes der økonomiske vilkår gis for å bedre miljøtilstanden eller for å kompensere for miljøskader som ikke kan kompenseres på noen annen måte. I Vinstra-revisjonen fra desember 2008 innstilte NVE til OED på at de berørte kommunene skulle få årlige beløp til opphjelp av vilt, fiske og friluftsliv. OED tilkjente kommunene et engangsbeløp på 6 millioner kroner til fordeling mellom kommunene til dette formålet. Det viser at OED selv har gått inn for økonomiske vilkår i sin praksis, og understreker at slike vilkår ikke per definisjon ikke kan settes i en revisjonssak, men må vurderes konkret i den enkelte sak.
Lyse skriver på Nasjonal gjennomgang av av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 fremgår det at anslått krafttap ved Q95 minstevannføring er mellom 75 og 100 GWh. Et krafttap på 40 GWh er under 3 % av totalproduksjonen i de anleggene som omfattes av revisjonen. I tillegg bygger Lyse nå Lysebotn II, som vil stå ferdi i 2018 og gi en produksjon på omlag 180 GWh i året.