I uttalsen sier departementet blant annet:
«Vanlegvis vil det difor vere innbyggjartalet som avgjer kva for ein kommune som får nye grenser og kva for eigedomsskattesats som kan brukast i storkommunen etter samanslåinga. Utgangspunktet for den nye eigedomsskattesatsen er skattesatsen som blei brukt i den mest folkerike kommunen året før samanslåinga. I tillegg kan satsen bli auka ut frå dei vanlege reglane om årleg satsauke. Til dømes kan ein kommune med eigedomsskattesats på 3 promille i heile kommunen som blir slått saman med ein mindre folkerik kommune med 7 promille eigedomsskatt berre på verk og bruk, skrive ut eigedomsskatt i heile storkommunen med 4 promille det første året. Slik blir utfallet viss eigedomsskattelova må løyse spørsmålet om skattesatsen.» (uthevet her)
Du kan lese hele svaret her.
LVK mener uttalelsen bygger på en uriktig rettsoppfatning. Løsningen departementet angir vil slå tilfeldig og svært uheldig ut for mange kommuner som er i ferd med å slå seg sammen. LVK vil ta initiativ overfor Stortinget for å få en presisering av satsbestemmelsen i eiendomsskatteloven, slik at kommunene kan velge å fortsette med den høyeste satsen, alternativt at kommuner som velger et begrenset utskrivningsalternativ (eksempelvis § 3 c eller d) skal kunne benytte gjeldende sats på anlegg nevnt i ny § 3 c).
LVK vil påpke at det heller ikke er logisk at det er folketallet som skal være avgjørende for hvilken sats som skal benyttes. For kommuner med eksempelvis større kraftverk eller ilandføringsanlegg som slår seg sammen med andre mer folkerike kommuner som ikke tidligere har hatt eiendomsskatt, og hvor den nye kommunen velger å skrive ut eiendomsskatt kun på energianlegg nevnt i eiendomsskatteloven § 3 c, vil skatteyter som idag betaler skatt med syv promille få en utilsiktet, meget stor skattereduksjon. Hvorfor satsen i slike tilfelle skal bestemmes av satsen i den mest folkerike kommunen, er ikke forklart. I motsetning til spørsmål om hvilken sats som skal anvendes på boliger, vil det i tilfelle nevnt over ikke være noen innbyggere som blir “rammet”. Departemetets lovforståelse kan vanskelig sees å samsvare med lovgivers intensjon, verken når det gjelder eiendomsskattelovens stasbestemmelser – eller med kommunereform.