Skip to content
search

Statnett II-saken – Høyesteretts dom og håndtering av klagesaker

Som det fremgår av LVK-nytt 3. juli 2017, forkastet Høyesterett i dom 26. juni 2017 kommunenes anke i Statnett II-saken. Det innebærer at takstene som var basert på en progressiv beregning av fradraget for slit, elde og utidsmessighet ble kjent ugyldige. Mange kommuner har mottatt klager fra Statnett og stanset klagebehandlingen i påvente av Høyesteretts dom. LVK anbefaler at kommunene tar klagene til behandling. En nærmere redegjørelse for konsekvensene av Høyesteretts dom for takseringen av nettanlegg, følger nedenfor.

 

Konsekvensene av Høyesteretts dom – beregning av fradraget for slit og elde

Høyesterett legger i dommen til grunn at beregningen av fradraget for slit og elde ved verdsettelsen av nettanlegg skal baseres på lineære avskrivninger over anleggenes levetid. Om levetid uttaler Høyesterett følgende, jf. avsnitt 85:

«Prognosene for forventet levetid kan i liten grad støtte seg på erfaring, da det sentrale ledningsnettet i Norge fortsatt er relativt ungt. Så lenge kraftnettet er planlagt og dimensjonert for en levetid på 70 år, og det ikke er sannsynliggjort noe annet, er jeg enig med lagmannsretten i at det må legges til grunn at ledningsnettet skal være avskrevet etter 70 år. Om det på takseringstidspunktene skulle være sannsynlig at levetiden er en annen, må det føre til at avskrivningstiden deretter justeres ut fra det.» 

Høyesterett gir deretter følgende anvisning om avskrivningsmåten i avsnitt 91:

«Utgangspunktet ved valg av avskrivningskurve må, som jeg har nevnt, tas i anleggets forventede levetid. Jeg er kommet til at denne skal settes til 70 år i samsvar med planlagt levetid, men at den eventuelt kan avvike ut fra konkrete og sannsynliggjorte forhold.»

Dette innebærer at levetiden for nettanlegg som utgangspunkt skal settes til 70 år, med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for annet på takseringstidspunktet. Dette kan tenkes å være tilfelle dersom det er foretatt oppgraderinger e.l. av eldre anlegg, men forlenget levetid må i tilfelle vurderes og begrunnes konkret i nemndenes vedtak.

Høyesterett legger videre til grunn at anleggene ikke skal nedskrives til null over levetiden, men at det alltid skal beregnes minst ti år gjenværende levetid, jf. avsnitt 84:

«Takstintervallene innebærer uansett at det foretas en fornyet vurdering av restlevetiden hvert tiende år. […] Restlevetiden settes til minst 10 år, så lenge prosessen med å erstatte kraftledningen ikke er iverksatt. Begrunnelsen er at det fra beslutningen om å nedlegge en linje er tatt, vil det av praktiske årsaker måtte ta minst 10 år før linjen nedlegges.»

Det vil si at for et nettanlegg som på takseringstidspunktet er 65 år, settes restverdien til minst 10/65 (dvs. ca. 15 %).

Behandling av klagene

LVK anbefaler at takstnemndene og/eller klagenemndene legger ovenstående forståelse til grunn ved behandlingen av klagene fra Statnett for så vidt gjelder fradragsberegningen. Dersom Statnetts klage gjelder takstnemndas vedtak, skal klagen behandles på nytt i takstnemnda som første instans før klagen eventuelt sendes videre til klagenemnda. Dersom Statnett har påklaget klagenemndas vedtak, kan klagen tas til behandling i klagenemnda som kan omgjøre sitt tidligere vedtak.

Klagenemndenes behandling er ikke begrenset til de klagepunktene Statnett har tatt opp i klagen. Dette innebærer at klagenemnda kan foreta en ny vurdering av alle deler av taksten. I mange tilfeller kan takstene være gamle, og det kan derfor være hensiktsmessig å engasjere sakkyndig bistand til å utarbeide nye takstforslag for nemndenes vurdering.

Kommuner som ønsker råd om den videre prosessen kan henvende seg til sekretariatet ved advokatene Caroline Lund, Silje Aga Rogan eller Ina Storstrøm.