Endringen innebærer at slike saker ikke lenger skal avgjøres av Kongen i statsråd, men av Energidepartementet. Samtidig delegerte Energidepartementet sin vedtaksmyndighet videre til NVE. Det betyr at Energidepartementet bare vil behandle slike saker som klageinstans.

Endringen i vedtakskompetansen og delegeringen er først og fremst begrunnet i behovet for å korte ned saksbehandlingstiden.

– LVK er kritisk til endringen. Utbygging av stor vannkraft fører regelmessig til omfattende og irreversible naturinngrep, og det har i all tid vært en overordnet målsetting at statlige vedtak om konsesjon til slike naturinngrep har den nødvendige legitimitet i befolkningen og i de berørte lokalsamfunn. Slike utbyggingssaker har derfor et politisk perspektiv, uansett hvor vedtaksmyndigheten plasseres. LVK kan derfor ikke uten videre være enig i at det vil være tidsbesparende å legge beslutningsmyndigheten til et direktorat, hvor avveiningen av spenningsforholdet mellom klima, energi og natur vil kunne være snevrere. Det vil kunne føre til at klager til overordnet myndighet – departementet – blir mer regelen enn unntaket, og at behandlingstiden isteden blir lenger.

LVK har merket seg at avpolitiseringen er ønsket av departementet, jf. at det fremheves at «videredelegering til NVE, vil legge behandlingen av stor vannkraft til en fagetat, uten politisk behandling.» (Uthevet her.)

Har ikke vært på høring

Beslutningen om endring av konsesjonsbehandlingen av store vannkraftproduksjonsanlegg og revisjoner av vilkårene i eldre konsesjoner har ikke vært på høring. Det forslaget som var på høring i sommer, gjaldt kun store kraftledninger. Her fremmet en rekke miljøorganisasjoner innvendinger mot forslaget

Departementets begrunnelse treffer ikke store vannkraftproduksjonsanlegg

Begrunnelsen for å delegere myndighet fra Kongen i statsråd til Energidepartementet og NVE når det gjelder konsesjoner til nye nettanlegg – eller oppgradering av dette – var at den ikke innebærer å frata eller pålegge noen rettigheter eller plikter. Videre viser departementet til at det i dag er NVE som er konsesjonsmyndighet når det gjelder vindkraft, solkraft og mindre kraftledninger, og at den nye ordningen vil sikre likebehandling av de ulike teknologiene.

LVK kan vanskelig se at konsesjonsbehandlingen av vindkraft og solkraft skal kunne være et argument for å avpolitisere konsesjonsbehandlingen av store vannkraftproduksjonsanlegg, som vil kunne berøre langt større arealer, ofte hele vassdrag.

Frem til i dag har konsesjonsbehandlingen av store vannkraftanlegg og vilkårsrevisjoner krevd tillatelse fra Kongen. Kongens resolusjon bygger på grunnlag av innstilling fra NVE og Energidepartementet. Det er NVE som i første instans foretar en saksbehandling av meldinger, søknader og konsekvensutredninger. Prosessen videre har vært at NVE har avgitt en innstilling til departementet, som deretter har foretatt egne vurderinger og gitt sin tilrådning til Kongen i statsråd i form av en kongelig resolusjon. Resolusjonen som vedtas av Kongen i statsråd er gjort etter at saken er forelagt de øvrige berørte departementer.

Hensynet til forenkling og effektivisering

Som nevnt er departementets begrunnelse for endringene at de vil innebære både en forenkling og effektivisering av konsesjonsprosessen. Behovet for forenklinger og kortere saksbehandlingstid er noe også LVK har fremhevet, men ikke i den retningen som nå er vedtatt.

LVK kan ikke se at konsekvensene av myndighets-overføringen har vært vurdert ut over hensynet til saksbehandlingstiden. I denne sammenheng viser LVK til at Strømnettutvalget i sin utredning (NOU 2022:06) nettopp ikke anbefalte å legge vedtaksmyndigheten til NVE, se blant annet høringsnotatet om «Forslag om endringer i forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven» hvor det uttales:

«Strømnettutvalget anbefalte likevel ikke å tilbakeføre vedtaksmyndighet til NVE, da de mente det ikke var grunnlag for å anta at det ville gi vesentlig reduksjon i saksbehandlingstiden. Utvalget mente samtidig at det har en verdi med politisk forankring av vedtak i store kraftledningssaker.»

Uttalelsen gjelder kraftledninger, men vil etter LVKs syn i enda større grad gjelde store vannkraftanlegg.

Særlig om vilkårsrevisjoner

Som det fremgår over, gjelder delegeringen også vedtak i saker om revisjon av konsesjonsvilkår for eldre vannkraftutbygginger.

Det er reist spørsmål fra medlemskommuner om den nye ordningen også vil gjelde der det allerede har vært befaring med NVE og der partene har lagt til grunn at de vil kunne gi sine merknader til NVEs innstilling.

Veien videre

LVK mener delegasjonen av myndighet for store vannkraftprosjekter og vilkårsrevisjoner neppe vil bidra til mer effektive konsesjonsprosesser. LVK mener videre at endringen vil føre til et behov for gjennomgang av saksbehandlingsreglene – og også presiseringer i lovverket. Dette vil LVK komme tilbake til.

Uansett er det et behov for en vesentlig styrking av bemanningen i NVE. I saker om vilkårsrevisjoner er det også behov for en vesentlig kompetanseheving i NVE.

LVK vil ta saken opp med Energidepartementet. Medlemskommunene vil bli holdt orientert om dialogen med departementet.

Du har ikke tilgang til denne siden

Relaterte nyheter