Eiendomsskattesatsen

Lov om eiendomsskatt § 10 lyder som følger:

“Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande skatteåret.”

Kommunestyret må altså fastsette skattesatsene hvert år; det kan ikke med bindende virkning fastsette satser for flere år framover. Satsene skal fastsettes som en del av budsjettbehandlingen. Skattesatsene er derfor underlagt fristen for budsjettvedtak i kommuneloven § 45. Det innebærer at satsen må være fastsatt før årsskifte. Sammen med den årlige satsen for eiendomsskatt, må kommunestyret også ta stilling til skattens virkeområde,  bunnfradrag  etc.

Det følger av eiendomsskatteloven § 11 at skattesatsen skal ligge på mellom to og syv promille av takstverdien. Det er adgang til å fastsette sats med desimaler.

Eiendomsskatteloven § 12 angir når kommunestyret kan fastsette differensierte satser.  Bestemmelsen gir en uttømmende oversikt over adgangen til å differensiere.

Bestemmelsen i § 13 i eiendomsskatteloven setter grenser for hvor mye eiendomsskatten kan økes av gangen. Første gang en kommune innfører eiendomsskatt, settes satsen til to promille. Den kan senere ikke økes med mer enn to promille av gangen for eiendommer med bebyggelse, og tre promille for eiendommer uten bebyggelse. Samme år som det innføres bunnfradrag, kan satsen likevel økes med tre promille for boenhet i eiendommer med flere selvstendige boenheter. Bestemmelsen er ikke til hinder for at skattesatsene reduseres, men den alltid ligge på 2 promille eller mer, jfr. § 11.