Å fastslå hvilke eiendommer som er boliger, er vanligvis ukomplisert. I de fleste tilfeller behandles vanlige helårsboliger og fritidsboliger likt. Det gjelder for eksempel bunnfradrag.
Det skilles heller ikke mellom utleieboliger eller selveide boliger. Det vil si at boliger eid av et selskap som driver med utleievirksomhet, ikke skal kategoriseres som næringseiendom til tross for at eiendommen utnyttes i næringsvirksomhet.
Noen eiendommer består av en boligdel og en del som ikke har boligformål. For eksempel vil reglene for boligeiendommer bare gjelde våningshuset og kårboligen på en gård, ikke driftsbygningene. På samme måte vil en butikk i underetasjen på en bygård følge andre regler enn leiligheter i etasjene over, og en vaktmesterbolig andre regler enn næringseiendommen den er tilknyttet. Det er på grunn av slike sammensatte eiendommer, at begrepet ”sjølvstendige bustaddelar” benyttes i enkelte bestemmelser i loven. Uttrykket referer til den eller de delene av en eiendom som brukes til boligformål og er en selvstendig boenhet.
Begrepet ”sjølvstendige bustaddelar” har også betydning for borettslag og sameier med selveierleiligheter. Det vil for eksempel si at hver enkelt selvstendig boenhet har krav på bunnfradrag etter esktl. § 11 andre ledd.
For mer informasjon, vennligst kontakt sekretariatet.