Forvaltningsloven gjelder for eiendomsskatten
Forvaltningsloven gjelder som utgangspunkt for eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven § 29. På grunn av særegne forhold ved eiendomsskatten, skal forvaltningsloven likevel ikke gjelde i følgende tilfeller:
- Krav om å protokollere muntlige opplysninger etter forvaltningsloven § 11 ved befaring i forbindelse med taksering gjelder ikke, jf. esktl. § 29 tredje ledd.
- Krav om begrunnelse i forvaltningsloven § 25 ved taksering gjelder ikke. Det gjelder et fortsatt krav om «stutt grunngjeving», jf. esktl. § 29 femte ledd.
- Krav om samtidig begrunnelse i forvaltningsloven § 24 ved utskrivning av eiendomsskatten gjelder ikke, jf. esktl. § 29 fjerde ledd.
- Regler om dekning av saksomkostninger i forvaltningsloven § 36 gjelder ikke, her gjelder isteden ligningsloven § 9-11, jf. esktl. § 29 sjette ledd.
- Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 gjelder ikke, her gjelder isteden ligningsloven § 3-13, jf. esktl. § 29 andre ledd.
Medlemmer av formannskapet kan ikke sitte i takstnemndene
Medlemmer av formannskapet kan ikke sitte i takstnemndene, jf. eiendomsskatteloven § 21. Forbudet omfatter imidlertid ikke varaer til formannskapet.
Klageregler
Klage over takstnemndas vedtak og eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak går til en felles kommunal klagenemnd, jf. eiendomsskatteloven § 20. Her vil det gå an å benytte den eksisterende kommunale klagenemnda, som gis utvidet kompetanse.
Klagefristen er 6 uker, jf. eiendomsskatteloven § 19 første ledd. Fristen løper fra kunngjøringstidspunktet for eiendomsskattelisten eller fra tidspunktet når skatteseddelen blir sendt.
Klage over takstvedtaket kan fremsettes hvert år i forbindelse med utskrivningen, jf. eiendomsskatteloven § 19 første ledd. Dette gjelder så fremt det ikke er fremsatt klage på samme grunnlag tidligere, dvs. samme klagegrunner. En årlig klagerett innebærer en betydelig utvidelse av klageretten i forhold til tidligere, der klage ved selve takseringen som utgangspunkt bare kunne fremsettes hvert tiende år. Kommunene risikerer nå å motta en rekke klager over gamle takster.
Skatteyters opplysningsplikt
Skatteyter har plikt til å gi opplysninger som er nødvendige for å skrive ut eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven § 31 første ledd. Dersom skatteyter ikke overholder opplysningsplikten kan han ilegges avgift, jf. § 31 fjerde ledd.
Kommunens søksmålsadgang
Kommunen kan gå til søksmål mot klagenemndas vedtak, jf. eiendomsskatteloven § 23 andre ledd. Søksmålsfristen er 6 måneder, samme frist som for skatteyter. Kommunens søksmål må rettes mot lederen av klagenemnda. Bakgrunnen for dette er at skatteyter som har vunnet fram i klagenemnda skal slippe å bli part i et søksmål som kommunen reiser.
Endring av frister for retting av utskrivning i eiendomsskatteloven § 17 tredje og fjerde ledd
Hovedregelen er at eiendomsskattekontoret har en rettefrist på 1 år hvis rettingen er til skatteyters ugunst. En rettefrist på 3 år gjelder hvis
- Skatteyter bryter opplysningsplikten
- Eiendomsskatten er skrevet ut i strid med loven
- Det er skrevet ut for høy eiendomsskatt
Ligning for kraftanlegg kan rettes etter fristene i ligningsloven kapittel 9.
Omtaksering – nytt begrep: «monalege forandringar»
Omtaksering mellom alminnelige takseringer kan skje etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte ledd dersom
- eiendommen er delt,
- bygninger på eiendommen er revet eller ødelagt av brann e.l., eller
- det er ført opp nye bygninger eller det er gjort «monalege forandringar» på eiendommen.
De ovennevnte reglene er en videreføring av reglene i byskatteloven § 4, med unntak av at uttrykket «monalege forandringar», som er satt inn som erstatning for den tidligere beløpsgrensen på kr. 10.000. «Monalege forandringar» er et skjønnsmessig begrep der det må foretas en konkret vurdering av om vilkåret er oppfylt. Momenter i vurderingen vil bl.a. være hvor stor endringen er i forhold til eiendommen for øvrig og hva endringen utgjør i kroner. Departementet har lagt til grunn at lovendringen er i samsvar med det som blir praktisert i kommunene i dag.