Naturhestekraftmetoden

Naturhestekraftmetoden gir kun falleierne en liten andel av de verdier vannfallene representer på utbyggers hånd.

Uleberg-dommen (Rt. 2008 s. 82), Otra-dommen (Rt. 2010 s. 1056) og Kløvtveit-dommen (Rt. 2011 s. 1683)

I Uleberg-dommen uttalte Høyesterett at naturhestekraftmetoden ”ikke lenger er egnet som utmålingsprinsipp for erstatning for fallrettigheter hvor det er påregnelig med separat utbygging”. Naturhestekraftmetoden kan nå ikke legges til grunn for erstatningsutmålingen hvor falleier(ne) selv kunne ha bygget et småkraftverk. I dommen påpekte Høyesterett også at de ikke tok standpunkt til om naturhestekraftmetoden var anvendelig for andre typer fallrettigheter. I Otra-dommen holdt Høyetsrett det åpent om naturhestekraftmodellen også måtte fravikes i andre tilfeller. Avklaring kom ved Kløvtveit-dommen (et lite forbehold må tas for saker hvor det legges til grunn en samlet utnyttelse, men hvor enkelte falleiere har separat utbyggbare fall som leder til en høyere bruksverdi enn utmåling basert på samlet utnyttelse), slik at det følgende kan legges til grunn for så vidt gjelder utmålingen av ekspropriasjonsvederlaget for fallrettigheter:

  • Det må legges til grunn at det foreligger et marked for omsetning også av fallrettigheter som ikke kan utbygges separat men som inngår i et større utbyggingsprosjekt. Så lenge en samlet utbygging er økonomisk regningssvarende, økonomisk påregnelig, har alle fallrettighetene som inngår i utbyggingen en salgsverdi.
  • Ved vurderingen av om rettighetshaverne ville organisert seg med sikte på en samlet overdragelse av rettighetene til en tredjepart, må det legges en objektiv vurdering til grunn. Alle rettighetshavere forutsettes å opptre økonomisk rasjonelt. Dette leder til at samlet utnyttelse er påregnelig uavhengig av hvordan den enkelte rettighetshaver subjektivt sett stiller seg til det kraftutbyggingsprosjektet som fremstår som objektivt sett mest hensiktsmessig.
  • Ved vurderingen er det påregnelig at tredjepart kan forvente å samarbeide med eksproprianten om utbyggingsprosjektet. Det gjelder også for eksproprianten en objektiv målestokk, eksproprianten forutsettes å opptre økonomisk rasjonelt. Det gjøres intet fradrag i erstatningsutmålingen for usikkerhet knyttet til om eksproprianten vil samarbeide med tredjepart.
  • Ved utmålingen av vederlaget beregnes salgsverdien av de samlede rettigheter som inngår i utbyggingsprosjektet, og den enkelte falleiers erstatning fordeles etter den forholdsmessige verdien av den enkeltes rettighet. Basert på skjønnspraksis og avtalepraksis fastsettes vederlaget med utgangspunkt i en bruttomodell.

På denne bakgrunnen kan det argumenteres for at naturhestekraftmetoden er rettshistorie.