I dag får EU omtrent halvparten av sin energi fra land utenfor EU. Ettersom energiforbruket øker, er den ytre avhengigheten forventet å øke kraftig, til 70 % for gass og 90% for olje i år 2020. Det vil dermed bli stadig viktigere å minske den ytre avhengigheten for å sikre framtidige energiforsyninger. Dette er også situasjonen for elektrisitet.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/89/EF av 18. januar 2006 om tiltak for å sikre forsyningssikkerheten og investeringer i infrastruktur for elektrisitet
Bakgrunnen for direktivet er en økt diskusjon i EU om forsyningssikkerhet for elektrisitet og at det anses som nødvendig å ha et tilfredsstillende forsyningssikkerhetsnivå i EU for å sikre et velfungerende indre el-marked.
Implementering i Norge
Direktivet 2005/89/EF har vært gjenstand for en grundig gjennomgang i EFTAs arbeidsgruppe for energi. EØS-komitebeslutningen for direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen 8. juni 2007. Direktivet har ikke nødvendiggjort endringer i lover eller regler i Norge, kun enkelte administrative konsekvenser, som for eksempel nye rapporteringskrav overfor ESA og politikkutforming.
Virkninger for Norge
EØS-komitebeslutningen trådte i kraft i Norge fra 1. november 2008. I EØS-notat fra departementet vises det til at:
«Direktivet utgjør en del av en større pakke vedrørende infrastruktur og forsyningssikkerhet for energi, som ble framlagt samlet (COM (2003) 0743). Direktivet er hjemlet i art. 95 (indre marked) og er relevant for inkorporering i EØS-avtalen. Forsyningssikkerhet er av økende viktighet for Norge, blant annet etter en anstrengt kraftsituasjon vinteren 2002-03. Spørsmålet er bl.a. adressert i St.meld. nr 18 (2003-2004). Det er derfor positivt at direktivet bidrar til å sette dette på dagsorden i EU/EØS.
Det kan være behov for å se forsyningssikkerhet for elektrisitet i en større regional (for eksempel nordisk) og internasjonal sammenheng i lys av utviklingen av det interne markedet for kraft. Siden det er etablert et regionalt nordisk marked for kraft, er det spesielt viktig å vurdere de andre nordiske lands synspunkter på en videre implementering. Samtidig vil det likevel være nødvendig med regionale og nasjonale tilpasninger til et overordnet rammeverk for å nå målene.»