Regjeringen foreslår i dag som varslet 28. september, se tidligere LVK-Nytt, en omfattende skattepakke for omfordeling av overskudd fra naturressursene. De viktigste endringen for LVKs medlemskommuner er forslaget om et såkalt høyprisbidrag fra for konsesjonskraften. Det heter om dette:

Ekstraordinære inntekter i kommunesektoren fra høye strømpriser

Regjeringen mener det ikke er rimelig at enkelte skal hente ut store overskudd som følge av ekstraordinært høye strømpriser, samtidig som andre får høye utgifter i den ekstraordinære situasjonen vi nå står i. I budsjettet legger regjeringen derfor opp til at de som kan forventes å ha store inntekter som følge av høye strømpriser i år og neste år utover det som må sies å være normal fortjeneste, må dele noe av de ekstraordinære inntektene med fellesskapet. Dette gjelder også flere kommuner og fylkeskommuner, både som eiere av kraftverk og som mottakere av konsesjonskraft.

De høye strømprisene gir en vesentlig høyere verdi på konsesjonskraften enn i tidligere år. Verdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser anslås til om lag 13 mrd. kroner i 2022 og 11 mrd. kroner i 2023 basert på prisanslag fastlagt i begynnelsen av august i år, opp fra 4 mrd. kroner i 2021. Hvor mye av den økte verdien som realiseres i form av økt inntekt i den enkelte kommune og fylkeskommune, er samtidig usikkert. Hvordan kraften disponeres, og til hvilken pris den eventuelt selges, varierer betydelig mellom kommuner og fylkeskommuner. Det finnes ingen samlet oversikt over dette. Grunnet denne mangelen på informasjon og usikkerhet har regjeringen lagt opp til å trekke en begrenset andel av anslått verdi.

Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 mrd. kroner fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyeste priser (høyprisområdene NO1, NO2 og NO5), fordelt med anslagsvis 2,2 mrd. kroner på kommunene og 0,8 mrd. kroner på fylkeskommunene. Dette tilsvarer anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften i disse områdene bare i 2023. Med dette er det tatt høyde for at kommuner kan ha bundet opp prisen i lange kontrakter.

Regjeringen er opptatt av at bidraget den enkelte kommune og fylkeskommune skal gi tilbake til fellesskapet, skal stå i et rimelig forhold til de faktiske inntektene som realiseres. Ingen skal bli trukket for inntekter de ikke kan realisere som følge av juridisk bindende kontrakter som ble inngått før dette forslaget ble kjent. Fordelingen av trekket vil i utgangspunktet baseres på kommunenes og fylkeskommunenes andel av total mengde konsesjonskraft i de aktuelle prisområdene, verdsatt til forventet markedspris. For å få en mer rimelig fordeling vil regjeringen frem til 1. desember i år gi kommunene og fylkeskommunene anledning til å rapportere inn hvordan konsesjonskraften er disponert. Basert på innsendt informasjon vil regjeringen fastsette den endelige fordelingen. Regjeringen vil gi kommunene og fylkeskommunene mer utfyllende informasjon om innrapporteringen. Regjeringen vil følge med på utviklingen og ved behov komme tilbake til Stortinget ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2023.

LVKs kommentarer:

Forslaget etterlater mange spørsmål og uklarheter for de kommuner som vil bli berørt. LVK vil i den videre prosessen som regjeringen varsler søke å bidra til større klarhet i hvilke virkninger forslaget vil få dersom det blir vedtatt av Stortinget. LVK har blant annet merket seg:

  • Trekk i rammetilskuddet gjelder bare kommuner og fylkeskommuner «som ligger i områdene med høyeste priser (høyprisområdene NO1, NO2 og NO5».
  • Det varslede trekket i rammetilskuddet «tilsvarer anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraft i disse områdene bare i 2023.»
  • Det er tale om «et ettårig trekk i rammetilskuddet»
  • Bidraget fra kommunene «skal stå i et rimelig forhold til de faktiske inntektene som realiseres»
  • Fordelingen av trekket skal som utgangspunkt baseres på kommunenes konsesjonskraft «verdsatt til markedspris.»
  • Ingen skal bli trukket «for inntekter de ikke kan realisere som følge av juridisk bindende kontrakter som ble inngått før forslaget ble kjent», det vil si 28.september 2022

Det fremgår at regjeringen vil innhente informasjon fra kommuner og fylkeskommuner om hvilke inntekter som er eller ventes oppnådd i 2022 og 2023.

LVKs spørreundersøkelse

LVK har besluttet å iverksette en egen undersøkelse av de berørte medlemskommunenes konsesjonskraftinntekter og grunnlaget for disse. Formålet er å bidra til at de forutsetninger som ligger til grunn for budsjettforslaget, blir respektert, jf blant annet følgende fra pressemeldingen 28. september om at reduksjonen i rammetilskudd bare skal tilsvare «ekstraordinære inntekter» og bare «inntekter som rent faktisk er oppnådd.» Det er heller ikke entydig hva uttrykket « juridisk bindende kontrakter» innebærer, og LVK vil også bidra til en avklaring av det. LVK er kjent med at mange medlemskommuner, trolig de fleste, har gjort flere disposisjoner rundt konsesjonskraften enn å selge den til spotmarkedspris. LVK vil med det første sende medlemskommunene i de aktuelle prisområdene et spørreskjema til utfylling som ledd i dette arbeidet.

LVK vil i annet LVK-Nytt orientere om andre aktuelle saker fra dagens statsbudsjett for 2023.