Kommuner som ønsker bistand til å kontrollere grunnlagene, kan ta kontakt med LVK.
LVK har mottatt foreløpige tall fra skatteetaten som viser at det samlede eiendomsskattegrunnlaget (ESG) for store vannkraftanlegg (>10 000 kVA) for skatteåret 2024 er ca. kr 342,137 milliarder, dvs. en økning på ca. kr 3,28 milliarder fra 2023. Dette tilsvarer en skatt på ca. kr 2,395 milliarder og innebærer en økning i kommunenes inntekter på knappe kr. 23 millioner fra 2023 til 2024 (ved sats på 7 promille). Skattegrunnlaget vil variere for det enkelte kraftanlegg og kommunene etter hvilket prisområde de ligger.
Kraftanleggenes samlede formuesverdi for skatteåret 2024 er ifølge skatteetaten kr 807 milliarder. Det er over dobbelt så høyt som det samlede eiendomsskattegrunnlaget, og innebærer at det er mange kraftanlegg som har nådd maksimumsverdien. Uten maksimumsverdien ville ESG vært om lag kr 465 milliarder høyere. Kommunenes samlede skatteinntekter ville vært kr 5,649 milliarder dersom maksimumsverdien på kr 2,74/KWh hadde vært fjernet.
Eiendomsskattegrunnlaget beregnes som kjent på grunnlag av et rullerende femårssnitt av kraftanleggets inntekter og kostnader. Beregningen skjer med to års etterslep. For skatteåret 2024 inngår inntektsårene 2018-2022. Gjennomsnittlig systempris for disse årene er 58,5 øre/kWh. For 2024 inngikk inntektsårene 2017-2021, hvor gjennomsnittlig systempris var 36,6 øre/kWh.
Den samlede produksjonen er i følge skatteetaten redusert med 15 TWh fra 2021 til 2022. Dette innebærer isolert sett at ESG reduseres. Økt grunnrenteskatt for 2022 vil ha samme effekt fordi selskapene kan trekke fra grunnrenteskatten eiendomsskattegrunnlaget.
Høyere kraftpriser i flere prisområder vil likevel føre til at eiendomsskattegrunnlagene samlet sett øker. I og med at spotprisene har vært svært ulike i de ulike prisområdene vil det naturligvis variere hvordan dette slår ut for kommunene.
I NO 1 og NO 5 øker gjennomsnittlig områdepris fra ca 38,5 øre/kWh for perioden 2017-2021 til ca 72 øre/kWh for perioden 2018-2022. For NO 2 økte prisen fra 38,5 øre/kWh til 75,8 øre/kWh. Dette skulle tilsi høyere ESG for kommunene i disse prisområdene, men som følge av at flere av kraftanleggene er i makstaket, jf. eiendomsskatteloven § 8B-1, vil kraftselskapene i disse områdene få en skatterabatt, på kommunenes bekostning.
For NO 3 øker gjennomsnittet fra 32 øre/kWh til 35 øre/kWh, og for NO 4 kun fra 29,8 øre/kWh til 30 øre/kWh. I disse områdene er det mao. kun en liten økning på inntektssiden forutsatt samme kraftproduksjon. Driftskostnader og fremtidige utskiftningskostnader vil imidlertid variere og påvirker beregningen av eiendomsskattegrunnlaget for det enkelte kraftanlegg også i disse områdene.
Skatteetaten har opplyst at eiendomsskattegrunnlagene vil bli distribuert til kommunene først 4. desember 2023.
Det er svært uheldig for kommunenes budsjettarbeid at eiendomsskattegrunnlagene formidles så sent. LVK vil igjen ta opp med skatteetaten at kommunene av hensyn til budsjettbehandlingen har behov for å motta listene med eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg tidligere. Før overgangen til elektroniske lister, ble listene normalt sendt ut i oktober.
Flere kommuner har også avdekket mangler i listene fra skatteetaten de senere årene. LVK anbefaler derfor medlemskommunene å kontrollere listene, herunder kontrollere at alle kraftanlegg er oppført. Kommuner som oppdager feil eller mangler i listene anbefales å ta dette opp med skatteetaten. Kommuner som ønsker bistand til å kontrollere grunnlagene, kan ta kontakt med sekretariatet.