Regjeringens energipolitikk bygger på Energikommisjonens (NOU 2023:3) anbefalinger om mer fornybarproduksjon, herunder vannkraft, vindkraft, solenergi og effektivisering av vårt energiforbruk. Om dagens vannkraft uttaler regjeringen at den vil «(..)legge til rette for miljøforbetring i allereie regulerte vassdrag, mellom anna for å følge opp godkjende forvaltningsplanar etter vassforskrifta. Departementet vil arbeide med revisjon av konsesjonsvilkår for å oppfylle miljømåla innan dei fristane som følger av planane.»
Nytt kompetansesenter for fornybar energi
Energidepartementet viser til Energikommisjonens forslag om å styrke vertskommuners kunnskaper om kraftbehov og virkninger av fornybarpolitikken ved å etablere et nasjonalt kompetanser for fornybar energi, og fremhever at det pågår en dialog blant annet med LNVK- vindkraftkommunene- og KS om et slikt senter. – LVK har sammen med LNVK tatt initiativ til en slik dialog, med den begrunnelse at de to kommuneorganisasjonene for fornybarkommuner bør være sentrale i et slikt senter.
Økt naturressursskatt
I regjeringens skatteproposisjon foreslås naturressursskatt på vannkraftverk økt fra 1,3 øre/KWh til 1,34 øre/KWh, med 1,13 øre/KWh til kommunene og 0,21 øre/KWh til fylkeskommunene. De økonomiske konsekvenser er økt naturressursskatt med 50 mill kroner, og som vil inngå i inntektsutjevningen.
LVK har i mange år krevd en verdisikring av naturressursskatten, som for 25 år siden ble satt til 1,3 øre/KWh. Regjeringens forslag innebærer ikke en gang en inflasjonsjustering for det siste året, og det er vanskelig å se noen god begrunnelse for den foreslåtte økningen. Det gir liten mening å snakke om økning i naturressursskatten, når økningen er neglisjerbar for vertskommunen.
Strømstøtte og konsesjonskraft
Regjeringen forslår å videreføre strømstøtteordningen for husholdninger. Samtidig er terskelverdien foreslås prisjustert til 75 øre/KWh fra 1. januar 2025. Det gis en støtte på 90 % av strømprisen som overstiger terskelverdien for forbruk inntil 5000 kwt. per måned per målepunkt. Det foreslås bevilget 4,8 mrd. kroner til ordningen. Det er ifølge departementet 7 kommuner med konsesjonskraft som tilbyr strømavtaler til innbyggerne sine. Hvordan avtalene er innrett varierer. Det var forslått å avgrense strømstøtteordningen for kommuner som bruker konsesjonskraft på en sånn måte. Departementet vil imidlertid ikke gjøre endringer i dagens strømstøtteordning da man ikke anser dette som et stort problem og at det vil være administrativt krevende å unngå at slike husstander får støtte. Det er også andre måter for kommuner å gi støtte til innbyggerne sine og en avgrensning mot fastprisavtaler vil dermed ikke løse hele problemet.
Solenergianlegg
Regjeringen varsler vurderinger av å innlemme større solkraftanlegg i plan- og bygningsloven, og å vedta en terskel hvor kommunene får avgjørelsesmyndighet over mindre solkraftanlegg. Saken er nærmere omtalt i statsbudsjettet.
Landsstyret i LVK har vedtatt å følge regelendringer knyttet til solenergi, og utformingen av det rettslige rammeverket for større solenergianlegg.