Regjeringen har varslet en betydelig økning i statens inntekter fra grunnrenteskatt på kraftanlegg. Dette vil føre til reduserte inntekter til kommunene. LVK krever at maksimumsverdien i eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd heves og at grunnrenteskatt ikke lenger skal komme i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget til kommunene.
Kommentar til kap 9.1 i Prop. 114 LS (2021–2022) – Regjeringens varsel om endring i eiendoms-skatteloven om skatt på grunn under kraftlinjer
I forslag til Revidert Nasjonalbudsjett kap 9.1 Eigedomsskatt på grunn under kraftnett heter det:
«Det er ikkje regulert i eigedomsskattelova i kva grad grunnen under kraftlinjer skal inngå ved verdsetjing av nettanlegg, og heller ikkje kven som eventuelt er debitor for skatt på denne delen av verdet. Praksis synest no å vere å skrive ut eigedomsskatt til netteigaren, òg for den delen av anleggsverdien som fell på grunnen. I Borgarting Lagmannsrett sin dom LB-2020-166690 av 11. oktober 2021 har retten avsagt dom om eigedomsskatt på grunn under kraftnett. Retten har kome til at eigarane av grunnen er skattedebitor for den delen av verdien til nettanlegget som kan tilskrivast grunnen. Dette inneber at det skal skrivast ut eigedomsskatt på kvar enkelt grunneigar. Dommen vart anka til Høgsterett, men slapp ikkje inn til behandling, og er dermed rettskraftig. Resultatet inneber ei upraktisk løysing og vil føre til at svært mange kommunar må leggje om praksis for skattlegging av nettanlegg. Finansdepartementet vil så raskt som mogleg sende på høyring eit lovframlegg som vil bøte på dei uheldige sidene ved dommen frå Lagmannsretten. Framlegget vil innebere at grunneigaren ikkje vert debitor for skatt på nettanlegget. Dette vil samstundes bøte på dei administrative konsekvensane av dommen for kommunane»
LVK er enig i at det bør vedtas en lovendring om at grunneier ikke skal betale skatt på nødvendig tomtegrunn til Statnetts kraftlinjer. Dette er i tråd med hva kommunene hele tiden har bedt om og også lagmannsretten har uttalt.
Lovendringen bør imidlertid ikke innebære at tomtegrunn til nettanlegg blir skattefri. Departementets uttalelse om at eiendomsskatteloven ikke regulerer i «kva grad grunn under kraftlinjer skal inngå i verdsettinga av nettanlegg», er ikke riktig. Det fremgår av eiendomsskatteloven § 4 annet ledd første setning at skatteobjektet er anlegg med «tomt som høyrer til». Dette er også slått fast av Borgarting lagmannsrett:
«Lagmannsretten finner det klart at det areal som fremføringsretten omfatter, må anses som nødvendig grunn til ledningsnettet. Selv om karakteren av den rettslige atkomsten til grunnen altså er ulik fra der Statnett hadde eid grunnen, er det i begge tilfeller nødvendig grunn for anlegget, jf. ordlyden i § 4 annet ledd. Eiendomsskatteobjektet er etter dette ledningsnettet sammen med den grunnen som omfattes av fremføringsretten. Det er altså tale om ett skatteobjekt.»
Behovet for lovendring er mao begrenset til hvem som skal svare skatt på grunn, om det er netteier eller også grunneier.
LVK har i brev 1. april 2022 til finansdepartementet derfor fremmet forslag om en ny setning i eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd:
«Verdet av vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal setjast til teknisk verde, eller avkastningsverde når det gir best uttrykk for verdet. Det er eigaren av anlegget som skal svara skatten på anlegget, inkludert tomt som høyrer til.»
Kraftlinjer legger beslag på mye areal, og grunn har i alle år inngått til taksten. Dersom kommunene ikke lenger skal kunne skrive ut skatt på grunn til linjene, vil kommunene bli påført et skattetap. Det vil i så fall være i strid med løftene om at kommuner skal få mer igjen for å stilles sine naturressurser til disposisjon for utbygging. Videre vil det påføre kommunene store administrative kostnader om kommunene skal måtte trekke verdien som knytter seg til grunn ut av takstene. Det vil også gi opphav til nye tvister.
Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises til brevet til departementet 1. april 2022,
For å unngå at kommunene må sette i gang et storarbeid med å få på plass nye takster, bør lovendringen komme på plass så snart som mulig.
Kommentar til kap 4.3 i Meld St 2 (2021-2022) – Inntekter fra grunnrenteskatt for vannkraft. – LVK ber om endring i eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd og skatteloven § 18-5 første ledd
Regjeringen opplyser i kap 4.3 i Meld St 2 (2021-2022) som svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1497 fra stortingsrepresentant Sofie Marhaug av 16. mars 2022 at «inntektene fra grunnrenteskatt på vannkraft anslås til 17,2 mrd. kroner påløpt i 2021 og i størrelsesorden 25 mrd. kroner påløpt i 2022.» Videre er det opplyst at «provenyanslaget for 2021 er basert på gjennomsnittlig systempris på om lag 63 øre per kWh. I provenyanslaget for 2022 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig systempris på om lag 89 øre per kWh. Anslaget er basert på historiske kraftpriser og terminpriser per 28. mars 2022. Det understrekes at anslaget er usikkert og blant annet vil avhenge av hvordan kraftprisene faktisk utvikler seg.»
Grunnrenteskatten kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, og den kraftige økningen i grunnrenteskatten vil redusere kommunenes inntekter fra eiendomsskatt. Kommunene vil på sin side ikke på samme måte få en økning i skatt som følge av høye kraftpriser. Dette skyldes maksimumssatsen på 2,74 kr/kWh, jf eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd.
I tillegg kommer konsekvensene av endringen i grunnrenteskatt til en konstantstrømskatt vil gi kommunene lavere eiendomsskatteinntekter. Endringen vil ifølge beregninger som Skatteetaten har presentert for LVK gi tilfeldige og store omfordelinger i kommunenes inntekter fra eiendomsskatt.
LVK gjentar derfor kravet om at maksimumsverdien i eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd bør heves – og at grunnrenteskatten ikke lenger bør komme i fradrag i eiendomskattegrunnlaget, jf skatteloven § 18-5 første ledd.