Regjeringen presenterte sin støtteordning til bedrifter på pressekonferanse i dag 16. september kl 10. Nedenfor gjengis regjeringens presentasjon av strømpakken, samt LVKs foreløpige kommentarer. LVK vil komme tilbake med en sammenhengende kommentar når vi har fått gjennomgått enkelthetene i forslaget.

LVK vil allerede nå gjøre oppmerksom på at det fremgår av strømpakken at bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger, ikke kan søke tilskudd. – Dette kan bety at bedrifter som mottar støtte fra kommunene ikke vil kunne få støtte fra den statlige tilskuddsordningen.

Regjeringen skriver videre at den vil legge til rette for raskere utbygging av fornybar energi, men understreker samtidig at i vindkraftsaker er det en forutsetning for konsesjonsbehandling i NVE at vertskommunen samtykker. Regjeringen gjentar at den vil at en større del av verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode. – Selv om dette også fremgår av Hurdalsplattformen, er det viktig at regjeringen bekrefter at dette fortsatt gjelder.

Regjeringen om strømpakken: Håper å hjelpe 20.000 bedrifter

Regjeringens strømpakke er på tre milliarder kroner. Næringsminister Jan Christian Vestre hevder ifølge VG at ordningen vil kunne hjelpe 20.000 bedrifter som er rammet av sjokkprisene på strøm.

– Vi legger i dag fram en tiltakspakke som skal komme de mest utsatte bedriftene til unnsetning i høst, og bidra på mellomlang sikt og skape større forutsigbarhet og trygghet, sier næringsminister Vestre på regjeringens pressekonferanse om strømstøtte til næringslivet.

– Vi har jobbet på høygir i noen uker og legger frem ny ordning som heter energitilskudd, som skal hjelpe bedrifter med å betale strømregninger og energiomstilling.

Pakken – som er presentert på Regjeringen.no – inneholder ulike ordninger – i form av energitilskuddsordning, lånegarantiordning og støtte til enøktiltak. Felles for alle ordningene er at det settes vilkår om at bedrifter som mottar tilskudd ikke kan ta ut utbytte.

1. Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

Regjeringen skriver at Finansdepartementet i høst har hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Regjeringen hevder at dette grepet vil legge bedre til rette for at flere husholdninger og bedrifter vil få tilgang til gode fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.

Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.

Kommentar: LVK har avgitt høringsuttalelse til lovforslaget. Høringsforslaget kan du lese her. I høringsuttalelsen viser LVK til at Finansdepartementet selv viser til at fastpriskontrakter først og fremst vil redusere kraftselskapenes risiko for å tilby fastpriskontrakter – og at fastpriskontrakter ikke nødvendigvis vil gi lavere strømpris til bedriftene.

2. Energitilskuddsordning

Regjeringen vil etablere en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn. Alle bedrifter som kvalifiserer til ordningen og som gjennomfører energikartlegging kan søke om og motta tilskudd. Støtten vil kunne bli avkortet i henhold til disponibel bevilgning. Tilskuddet vil øke dersom bedriften også gjennomfører energitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen. Strømkomponenten beregnes utfra differansen mellom den faktiske strømprisen per kWh som bedriftene har stått overfor og en terskelverdi på 70 øre:

Støttetrinn I: inntil 25 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må som minimum gjennomføre energikartlegging.

Støttetrinn II: inntil 45 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må gjennomføre energikartlegging, og i tillegg søke om tilskudd til og gjennomføre energitiltak.

Bedriften for tilskudd på inntil 50 pst. av investeringskostnaden knyttet til energitiltaket.

Makstaket for støtte gjennom trinn I og II til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig om bedriften ligger i støttetrinn I eller II. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.

Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november.

Bedrifter som får tilskudd under ordningen, kan ikke betale utbytte i 2023. Petroleums-utvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger. Ordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i lys av Ukraina-krisen.

3. Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket

Raskere utbygging av fornybar energi

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040. Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen, korte ned konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet for å møte dagens og fremtidens behov. Regjeringen har nylig bedt NVE om å gjennomføre flere tiltak innenfor gjeldende regelverk som bidrar til å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og i tillegg blant annet vurdere en videreutvikling av «fast track»-ordningen for konsesjonsbehandling av små eller enkle saker.

Regjeringen vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Det skal tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier. Regjeringen har åpnet for behandling av helt nye vindkraftprosjekter, og har bedt NVE om å ta imot nye meldinger til behandling. Det er en forutsetning at vertskommunen samtykker. Regjeringen vil at en større del av verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode.

Balanserte avtaler og prisforhandling

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå i september viser at inflasjonen fortsetter på et historisk høyt nivå. Usikkerhet om for eksempel strømpriser, men også fraktkostnader, råvarepriser, og andre utfordringer i globale verdikjeder, gir usikkerhet om fremtiden for mange næringsdrivende.

Tallene indikerer imidlertid også at det i enkelte situasjoner kan være behov for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrakter. Regjeringen understreker at det er handlingsrom i anskaffelsesregelverket for å gjøre endringer i eksisterende kontrakter.

Tilknyttede nyheter

Relaterte nyheter