Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Forskriften har som mål å sikre en helhetlig og bærekraftig forvaltning av vannressursene i Norge, og omfatter alt fra innsjøer og elver til grunnvann og kystvann.
Hver region har sin egen vannforvaltningsplan med miljømål for hva slags tilstand vannet skal ha. Kommunene og sektormyndighetene har ansvaret for å utrede forslag til tiltak og gjennomføre dem. Vannforvaltningsplanene skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, og de gjeldende planene, med tilhørende tiltaksprogram, skal nå oppdateres for kommende planperiode (2028-2033).
Klima- og miljødepartementet har i samarbeid med andre berørte departementer utarbeidet nye nasjonale føringene for arbeidet med denne oppdateringen. Disse ble presentert av seks statssekretærer under åpningen av Nasjonal vannmiljøkonferanse tirsdag 8. april.
Vannkraften er en stor påvirkningsfaktor på vannmiljøet. Hydrologiske endringer grunnet vannkraft er tredje største påvirkningsfaktor i elv. I innsjø er fysiske inngrep ifm. vannkraftproduksjon nest største påvirkningsfaktor, og hydrologiske endringer grunnet vannkraft femte største påvirkningsfaktor. Tidligere har vannkraften hatt egne føringer, men disse er nå tatt inn i et eget nytt kapittel i de felles nasjonale føringene (kapittel 4).