I statsbudsjettet for 2023 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om trekk i rammetilskuddet for kommuner med forventede høye konsesjonskraftinntekter i 2023, med i alt 2,2 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble trekket i rammetilskuddet redusert til 535 millioner kroner fordi strømprisene ble lavere enn opprinnelig antatt.
I statsråd fredag 24. november ble i Prop. 22 S (2023.2024) vedtatt å sette trekk i rammetilskuddet til null, under henvisning til at strømprisene sommeren og høsten 2023 er ytterligere redusert i de tre høyprisområdene Østlandet, Sørlandet og Vestlandet (NO1, NO2 og NO5). Dermed er hele ordningen med det såkalte høyprisbidraget for høye konsesjonskraftinntekter avviklet.
LVK er svært tilfreds med at regjeringen nå har satt strek over nyskapningen med statlig inndragning av kommunenes lovbestemte konsesjonskraftrettigheter. Ordningen med trekk i rammetilskudd ble innført uten forvarsel og uten forarbeider, og ble i sin helhet bygget på antakelser om nivået på strømprisene i 2023. Ingen priser i andre markeder varierer like mye og like hyppig som markedsprisene på kraft, og LVK var sterkt kritisk til ordningen med innføring av trekk i noen kommuners rammetilskudd basert på spekulative antakelser om strømprisutviklingen i 2023.
Nok en gang bekreftes at hardt arbeid fra mange medlemskommuner med støtte fra LVKs organer bærer frukter. Med sterke og tydelige argumenter er nå ordningen med trekk i rammetilskudd helt reversert. Vertskommunenes rett til konsesjonskraft bygger på en historisk oppfatning om at kommuner som gir fra seg verdifulle naturressurser til storsamfunnet, har et rettferdig krav på en andel av den verdiskaping deres naturressurser gir opphav til. Denne rettsoppfatningen har vært lovfestet gjennom generasjoner og har minst like stor gyldighet i vår tid, hvor verdien av uberørt natur blir mer og mer verdifull.