Se også “Klage over utskrivingen”  og “Klage – vannkraftverk”

Saksbehandlingsreglene

Regler for klage over takstnemndas takstvedtak finnes i eiendomsskatteloven kapittel 6. Videre gjelder som utgangspunkt forvaltningsloven for eiendomsskatten. På grunn av særlige forhold ved eiendomsskatten er det gjort unntak fra at forvaltningsloven gjelder i bl.a. følgende tilfeller:

  • -Krav om å protokollere muntlige opplysninger etter forvaltningsloven § 11 ved befaring i forbindelse med taksering gjelder ikke.
  • -Krav om begrunnelse i forvaltningsloven § 25 ved taksering gjelder ikke. Det gjelder et fortsatt krav om «stutt grunngjeving», jf eiendomsskatteloven § 29 femte ledd.
  • -Krav om begrunnelse i forvaltningsloven § 24 ved utskrivning av eiendomsskatten gjelder ikke.
  • -Regler om dekning av saksomkostninger i forvaltningsloven § 36 gjelder ikke, her gjelder isteden ligningsloven § 9-11.
  • -Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 gjelder ikke, her gjelder isteden ligningsloven § 3-13.

Mange kommuner har også innført takstvedtekter. Slike har gjerne regler om blant annet klage over taksten.

Klageorgan

Taksering av eiendomsskatteobjektet blir foretatt av en takstnemnd eller en sakkyndig nemnd, begge opprettet av kommunestyret, jf. eiendomsskatteloven § § 8A-3 andre og fjerde ledd. Den alminnelige takstnemnda eller den sakkyndige nemnda anses som første instans. Dersom takstnemndas vedtak påklages og takstnemnda ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, skal klagen behandles av klagenemnda. I tilfeller der den sakkyndige nemnda er første instans, vil klagenemnda hete sakkyndig klagenemnd. Ordinær klagenemnd og sakkyndig klagenemnd har samme kompetanse. I tillegg til å behandle klager over takstvedtaket, behandler klagenemnda også klager over utskrivingsvedtaket.

Klageorganet kan ikke overprøve taksten dersom det ikke foreligger klage. I tilfeller der klage er fremsatt, er det opp til klageorganet om hele taksten overprøves eller om overprøvingen er begrenset til klagepunktene.

Avgjørelsene i klageorganene skal begrunnes, der partenes anførsler må vurderes konkret. Ifølge eiendomsskatteloven § 29 femte ledd skal klagenemnda gi en «stutt grunngjeving» for vedtaket som gjelder takseringen. For at vedtaket skal være gyldig, må begrunnelsen gi tilstrekkelig holdepunkter for hva klageorganet har bygget sin avgjørelse på, både faktisk og rettslig. Vår erfaring er imidlertid at en vanlig ugyldighetsgrunn for takstvedtak er nettopp for dårlig begrunnelse. Det er derfor viktig at klageorganene bestreber seg på å lage gode protokoller som gjør det mulig for skattedebitor å vite hvilke verdsettelsesprinsipper som er bruk, hvilke faktiske omstendigheter klageorganet har lagt til grunn og hvordan klageorganet forstår jussen.

Dersom overtakstnemnda ikke tar klagen til følge, er det ikke mulig å påklage denne avgjørelsen. Det vil imidlertid være mulig å foreta en rettslig overprøving av vedtaket. Det gjelder en søksmålsfrist på et halvt år, jf. ligningsloven § 11-1 nr. 4, jf. eiendomsskatteloven § 23.

Hvem kan klage?

Både skattedebitor, det vil normalt si eieren av eiendommen, og kommunen ved formannskapet kan påklage taksten. Dette fremgår av eiendomsskatteloven § 8A-3 tredje ledd.

Klagegrunn

Overtakstnemnda eller den sakkyndige ankenemnda kan overprøve alle sider av det opprinnelige takstvedtaket. Klagen kan f.eks. begrunnes med at taksten bygger på feil faktum. Dette er aktuelt der skatteyter hevder at eiendomsarealet som legges til grunn er for stort. Videre kan klagen begrunnes med at taksten bygger på feil rettsanvendelse, f.eks. med spørsmål om det er lagt rett verdsettelsesprinsipp til grunn. Klagen kan videre begrunnes med at taksten bygger på feil skjønn, der det for eksempel anføres at eiendommens beliggenhet er tillagt for stor vekt. Endelig kan klagegrunnen vise til saksbehandlingsfeil hvis det for eksempel ikke er foretatt befaring, eller at det er tatt usaklig forskjellsbehandling i forhold til lignende eiendommer.

Klagefrist

Klagefristen er 6 uker, jf. eiendomsskatteloven § 19 første ledd. Det er viktig at klagefristen fremgår av takstvedtaket eller blir kommunisert på annet vis til skattyter. Klagefristen løper fra det ble kunngjort at eiendomsskattelistene var lagt ut, eller fra skatteseddelen var sendt. Klagen kan avvises dersom fristen oversittes.

Takstvedtaket kan påklages hvert år i forbindelse med utskrivningen av eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven § 19 første ledd. Samme grunnlag – det vil si klagegrunn – kan imidlertid bare påklages en gang, jf. eiendomsskatteloven § 19 første ledd siste punktum som har formuleringen «dersom det ikkje er klaga på same grunnlag tidlegare år».

Ingen oppsettende virkning

Eiendomsskatten skal betales ved forfall etter den opprinnelige takseringen, til tross for at takstgrunnlaget er påklaget eller brakt inn for domstolene, jf. eiendomsskatteloven § 25 tredje ledd. Dette innebærer at klagen ikke vil ha oppsettende virkning. Klageren kan imidlertid gis utsettelse for innbetaling av skatten etter eiendomsskatteloven § 25 annet ledd.

For mer informasjon, vennligst kontakt sekretariatet.