Hovedregelen – eiendommer flest
For eiendommer flest er det takstnemnda eller sakkyndig takstnemnd som står for eiendomsskattetakseringen. Unntaket er vannkraftanlegg, som omtales nedenfor. Nemndene er opprettet av kommunestyret, jf. eiendomsskatteloven § 8A-3 andre og fjerde ledd. Takstnemndene er imidlertid uavhengige organer, og kan ikke instrueres av kommunestyret i enkeltsaker. Formannskapet kan påklage takstnemndenes avgjørelse, jf. eiendomsskatteloven § 8A-3 tredje ledd. Denne muligheten har formannskapet både når det synes at takstene er for høye og for lave. Det må forutsettes at den samme fristen for å klage gjelder for formannskapet som for skatteyteren. Klagefristen er seks uker, og klagen kan fremsettes hvert år i forbindelse med utskrivingen. Mer om dette i artikkelen “Klage på takstnemndas takster” .
For at formannskapet skal kunne utøve sin oppgave som kommunens partsrepresentant, er det viktig at det skapes rutiner som gjør at formannskapet får kjennskap til takstene. Det kan for eksempel skje ved at formannskapet får gjenpart av protokollene eller skattelistene fra eiendomsskattekontoret.
Unntaket – kraftanlegg
Kommunene har ikke rett til å påklage takseringen av kraftanlegg. Det har kun skattedebitor. Grunnen til dette er at kraftanlegg verdsettes med grunnlag i ligningsverdien og klage over verdsettelsen følger da klagereglene i ligningsloven.
LVK mener det er prinsipielt uheldig at kommunene som skattekreditor ikke er gitt formell innsyns- og klageadgang, siden eiendomsskatten er en frivillig skatteordning som fullt ut går til kommunene. Det er kommunene som skriver ut skatten og det er kommunene som vil være part i en eventuell rettsak, dersom skatteyter mener det har skjedd feil. LVK har derfor tatt spørsmålet opp med skattemyndighetene og krever at kommunene gis formell innsyns- og klagerett.
Selv om kommunene ikke er gitt formell klageadgang, vil kommunene ha mulighet til å rette en anmodning mot klageorganet om at taksten skal vurderes på ny. Klageorganet vil enten være Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS) eller det lokale ligningskontoret.
Anmodningen vil kun være, som ordet tilsier, en oppfordring til at klageorganet tar endringsspørsmålet i betraktning, der det er opp til klageorganet om spørsmålet tas opp eller ikke, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 1 bokstav a og esktl. § 8B-1. Bestemmelsen gjelder endring av den ordinære ligning, uansett endringsårsak. Kommunen bør begrunne en eventuell anmodning, slik at grunnlaget blir vurdert i endringsspørsmålet.
For mer informasjon, vennligst kontakt sekretariatet.