Lister med skattegrunnlagene

Store kraftanlegg takseres normalt av Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS). Småkraftverk takseres enten av SFS eller av de regionale skattekontorene, avhengig av størrelsen på småkraftverket og hva slags selskap som eier kraftanlegget. Se egen artikkel om hvem som takserer hvilke kraftanlegg. Kommunene mottar lister med takstgrunnlaget fra SFS i oktober eller november året før utskrivningen, som skal finne sted senest 1. mars året etter. Når listene fra de regionale skattekontorene kommer, varierer noe mer, men kommunene bør kreve å få takstgrunnlagene i god tid før utskriving.

Er alle kraftanlegg med på listen?

Det første kommunen bør gjøre er å kontrollere at eiendomsskattegrunnlaget for alle kraftanleggene i kommunen er oppført på listen. Det vil si at kommunen bør føre egne lister og kontrollere ligningsmyndighetenes lister opp mot disse. LVK har erfart at det forholdsvis ofte er kraftanlegg som ikke er kommet med på listene. Det gjelder særlig småkraftverk, men også større anlegg under bygging.

Grunnen til at kraftanlegg under bygging ikke fanges opp, er at eierne av slike kraftanlegg ofte ikke er formuesskattepliktig. Følgelig er det ikke alle kraftverkseiere som vet at de må rapportere inn kraftanlegg under bygging særskilt med sikte på eiendomsskatt. En annen årsak til at kraftanlegg under bygging ikke alltid innrapporteres, er at skatteyteren mener eller tror det er et opprustingsprosjekt. Grensegangen mellom opprusting og utvidelse av kraftanlegg og nybygging kan være problematisk, se egen artikkel om opprusting og nybygging av kraftanlegg.

Årsaken til at ikke alle småkraftverk kommer med på ligningsmyndighetenes lister, er trolig at det er mange små, lokale og forholdsvis uprofesjonelle aktører. Det er derfor ikke alltid at disse innrapporteres slik de skal.

Kommunene kan ikke regne med at ligningsmyndighetene på egenhånd kontrollerer at listene er fullstendige. Det gjelder uavhengig om det er SFS eller det regionale ligningskontoret som skal taksere kraftanlegget

Kontroll med selve skattegrunnlaget

Kommunene bør også føre kontroll med selve skattegrunnlaget fra tid til annen. Særlig bør dette gjøres dersom kommunen opplever at eiendomsskattegrunnlaget reduseres uten at det foreligger noen åpenbar grunn.

Når kommunen ønsker å kontrollere skattegrunnlaget, må den be om innsyn i grunnlaget SFS eller det regionale ligningskontoret bygger på. Grunnlaget er i hovedsak de to skjemaene RF-1153 og RF-1161. Ved hjelp av disse skjemaene kan kommunen kontrollere at ligningsmyndighetene har regnet ut skatten riktig i henhold til skatteloven § 18-5. I 2010 foretok LVK en gjennomgang og kontroll av kraftverksligninger på vegne av medlemskommunene. Under kontrollene ble det avdekket flere mulige avvik, og det ble derfor på vegne av kommunene sendt begjæring til SFS om omgjøring av skattegrunnlaget. Kontrollen medførte at SFS endret 12 ligninger, som til sammen utgjorde ca. 12,5 millioner i økte skatteinntekter for de berørte kommunene. Feilene besto blant annet i at kraftverkseieren hadde oppgitt feil strømpris, noe som medførte en betydelig lavere takst og bortfall av eiendomsskatt for vertskommunen.

Begrensninger i kommunens mulighet for kontroll

Ligningsmyndighetene legger normalt de tallene skatteyteren innrapporterer til grunn, uten ytterligere kontroll av tallgrunnlaget.  SFS foretar vanligvis heller ikke befaringer. Det vil si at eiendomsskatten for alle praktiske hensyn er basert på det tallmateriale ligningsmyndighetene mottar fra skatteyter. Disse tallene er ikke lett å etterprøve for kommunen. Faren for at det oppgis for eksempel for høye driftskostnader er derfor tilstede.

Eiendomsskatteloven § 18 inneholder bestemmelser om kommunenes rett til innsyn, men SFS tolker denne bestemmelsen svært snevert. LVK er kjent med flere tilfelle hvor SFS har avvist kommunenes anmodning om innsyn i de rettslige vurderingene SFS gjør. Det vil si at kommunen ikke har mulighet til å vurdere om ligningsmyndigheten har lagt rett regelforståelse til grunn.

Dersom kommunen oppdager feil i ligningen og dermed skattegrunnlaget, må den ta saken opp med ligningsmyndighetene. Kommunen kan anmode ligningsmyndighetene å omgjøre eget vedtak, men har ingen formell klagerett. Dette er et paradoks ettersom kommunen holdes rettslig ansvarlig for gale vedtak fattet av ligningsmyndighetene.

LVK arbeider for å få bedre saksbehandlingsregler som sikrer kommunen bedre innsyn i takseringen av kraftanlegg og mulighet til å klage på vedtak.

For mer informasjon, vennligst kontakt sekretariatet.