Kraftlinjer skal eiendomsbeskattes som energianlegg

Kraftlinjer og overføringsanlegg regnes som ”kraftnettet” etter eiendomsskatteloven § 3 bokstav c og d. Det er de kommunale takstnemndenes, ikke de statlige skattemyndighetenes, oppgave å taksere kraftlinjer og overføringsanlegg. Kraftlinjer og overføringsanlegg skal takseres etter en såkalt substansverdivurdering, jf. Rt. 1999 s. 192 (“Statnett-dommen”).

Det er sentralt at kommunene engasjerer taksatorer som har god kunnskap om nettanlegg til verdsettelsen, jf redegjørelsen over pågående tvistesaker nedenfor. Det er også viktig at kommunene fremskaffer oppdaterte oversikter over alle skattepliktige linjer og nettkomponenter. I dette ligger også at kommunene må få oversikt over hvor grensesnittet mellom produksjon og overføring går.

Hva omfattes av begrepet kraftlinjer og overføringsanlegg?

Alle anlegg for overføring av kraft skal eiendomsbeskattes dersom kommunen har eiendomsskatt på energianlegg, jf. eiendomsskatteloven § 3 bokstav c eller næringseiendom og energianlegg, § 3 bokstav d. I begrepet overføringsanlegg inngår alle typer nettkomponenter og kraftlinjer, samt alle nettivåer, dvs. sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet. Skatteplikten gjelder uavhengig av hvem som er eier av anleggene; produsent eller nettselskap.

Begrepet «kraftanlegget» har fått et nytt tillegg i definisjonen i skatteloven § 18-1 andre ledd bokstav a). Fra og med 1. januar 2019 gjelder følgende definisjon:

«Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg. Produksjonslinjer skal likevel regnes som en del av kraftanlegget.»

Tillegget er understreket.

Den nye definisjonen er gitt virkning for eiendomsskatt gjennom en endring i eiendomsskatteloven § 8B-1 første ledd som regulerer eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg. Fra og med 1. januar 2019 gjelder følgende regel for verdsettelse av kraftanlegg:

«Eigedomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk kraft skal reknast ut etter verdet (taksten) som anlegget vert sett til ved fastsetjinga av formues- og inntektsskatt året før skatteåret. Driftsmiddel som er knytta til kraftproduksjonen og heilt eller delvis inngår i verdet etter første punktum, og uavhengig av om det er ein del av kraftanlegget etter skatteloven § 18-1, kan berre verdsetjast særskilt med den andel av driftsmiddelet som ikkje er knytt til kraftproduksjonen etter skatteloven § 18-5 fjerde leden. Dette gjeld likevel ikkje for driftsmiddel som ligg i ein annan kommune enn kraftanlegget.»

Endringen er understreket.

Endringen innebærer at dersom en kraftprodusent krever fradrag for utskiftingskostnader til driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen i forbindelse med verdsettelsen av kraftanlegget, jf. skatteloven § 18-5 fjerde ledd, kan ikke kommunen samtidig skrive ut skatt på driftsmidlet som et selvstendig skatteobjekt. Dette gjelder imidlertid ikke når driftsmidlet ligger i en annen kommune enn kraftanlegget.

Høyesterett slo i en sak mellom Gildeskål kommune og SKS Produksjon AS (Rt. 2015 s. 1054) fast at produksjonslinjer skulle verdsettes og eiendomsbeskattes på samme måte som alle andre kraftlinjer, det vil si som selvstendige skatteobjekt. Det samme gjaldt andre bygg og anlegg som ikke hadde en direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen. I SKS-saken var det konkret tale om en hytte på fjellet, to garasjer og et administrasjonsbygg i tillegg til produksjonslinjene.

De nye reglene gjør delvis om på SKS-dommen. Heretter skal produksjonslinjer eid av kraftprodusenter og andre driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen verdsettes og eiendomsbeskattes helt eller delvis som en del av kraftanleggene de er tilknyttet.

Den praktiske konsekvensen av lovendringene er at kommunene ikke lenger vil kunne skrive ut eiendomsskatt på alle produksjonslinjer fullt ut. Det samme gjelder enkelte andre bygg og anlegg knyttet til kraftproduksjonen.

Hvordan få oversikt over overføringsanleggene i kommunene

For å få taksert og skattlagt overføringsanleggene (kraftlinjer og andre nettanlegg) må kommunene fremskaffe en oversikt over alle aktuelle anlegg. Det kan by på utfordringer  siden overføringsanlegg ofte ikke fremgår av grunnboka matrikkelen, slik stiuasjonen er for alle andre eiendommer. Riktignok skal tinglysningsmyndighetene føre et eget kraftledningsregister, men erfaringsmessig er dette svært mangelfullt.

LVK anbefaler derfor kommunene å rette henvendelse til alle kjente nettselskaper og produksjonsselskaper i kommunen og be opplyst hvilke nettanlegg (både ordinære og produksjonsrelaterte) selskapene besitter. Det er viktig å spesifikt be om opplysninger om de såkalt produksjonsrelaterte nettanlegg, slik at goså disse kommer til beskatning. Dersom kommunen ikke selv fremskaffer disse opplysningene aktivt, risikerer den å gå glipp av viktige skatteinntekter.

Taksering av overføringsanlegg – kommunene bør engasjere sakkyndig bistand

Kommunene engasjerer regelmessig sakkyndige takstatorer for å bistå med forslag til takster. Kommunen må være oppmerskom på at det kan være behov for å engasjere særlig sakkyndighet når det gjelder kraftlinjer og andre overføringsanlegg, som har god oversikt over gjeldende regler og over takstpraksis. Kommuner som ønsker bistand med å engasjere taksatorer for dette formålet, kan ta kontakt med sekretariatet.

Kraftlinjer skal verdsettes etter substansverdi – ikke avkastningsverdi eller bokført verdi

Det følger av høyesterettspraksis at nettanlegg skal verdsettes etter en substansverdivurdering. Substansverdien er av Høyesterett definert som anleggets gjenanskaffelsesverdi – dvs teknisk nyverdi – med fradrag for slit, elde og utidsmessighet.

LVK har erfart at ulike netteiere fra tid til annen anfører at nettanleggene skal verdsettes til bokført verdi. Det er det ikke grunnlag for. Høyesterett avviste dette prinsippet i dom inntatt i Rt. 1999 s. 192 (Statnett I-dommen). Dersom nettanleggene skulle verdsettes etter dette prinsippet ville verdien av anleggene gå mot null, selv om kraftledningene fortsatt er i funksjon.

Medlemsnytt om eiendomsskatt

LVK legger fortløpende ut nyheter om eiendomsskatt på kraftanlegg og nettanlegg under LVK-nytt og Medlemsnytt. Tilgang til Medlemsnytt krever pålogging med passord.

Bistand og informasjon

For bistand ved innføring av eiendomsskatt, taksering, klagesaker, prosessvarsler eller søksmål, ta kontakt sekretariatet.