Reduksjonsfaktorer og likebehandlingsprinsippet
Begrunnelsen for reduksjonsfaktorer er vanligvis at fradraget skal gjøre opp for eventuelle usikkerheter knyttet til taksten eller et ønske om å redusere skattetrykket. En viktig forutsetning for at bruken av reduksjonsfaktorer skal være lovlig, er at kommunene overholder likebehandlingsprinsippet. Innfører kommunen reduksjonsfaktorer, har Finansdepartementet lagt til grunn at alle eiendommer som takseres i henhold til byskattelovens § 5 (som fra 1.1.2013 er tatt inn i eiendomsskatteloven, som § 8A-2) må få fradrag av likhetshensyn.
Bruken av reduksjonsfaktorer må i følge Finansdepartementet anses som en del av takseringen, ikke utskrivingen. Det vil si at reduksjonsfaktorer gjelder for hele takseringsperioden, vanligvis ti år. Til sammenligning vil for eksempel satser og bunnfradrag kunne endres fra år til år.
Reduksjonsfaktor og fradrag for slit, elde og utidsmessighet ved substansverdivurderinger
Verk og bruk verdsettes vanligvis etter en substansverdivurdering. Det vil si at verdien av eiendommen settes lik gjenanskaffelsesverdien fratrukket slit, elde og utidsmessighet. Fradraget for utidsmessighet settes gjerne til en viss prosentandel av anleggets totale gjenanskaffelsesverdi. Et slikt fradrag er takstnemndene forpliktet til å gjøre. Fradraget for slit, elde og utidsmessighet må imidlertid ikke forveksles med fradrag som følge av en praksis med bruk av reduksjonsfaktorer.
For mer informasjon, vennligst kontakt sekretariatet.