Kraftnettet er definert som monopolvirksomhet
Med energiloven av 1990 og innføringen av en markedsbasert elektrisitetsforsyning, ble det etablert et fundamentalt skille mellom produksjon, omsetning på den ene side og nettvirksomhet på den andre. Mens de to førstnevnte skulle underlegges markedskreftene, ble nettvirksomheten definert som monopolvirksomhet. Dette preger også lovreglene. Nettvirksomheten er regulert av konsesjonsmyndighetene, både hva gjelder den organisatoriske og øknomiske virksomheten. I menyen til venstre finner du også en kortfattet oversikt over hvordan nettsystemet er bygget opp, hvilke lover og regler som gjelder for beregning av nettselskapenes inntektsrammer og nettleie.
Kommunenes roller og rettigheter ved nye kraftlinjer og opprusting av gamle linjer
LVKs hovedfokus er kommunenes rolle, oppgaver og rettigheter knyttet til nettvirksomhet. For informasjon om dette må du være pålogget.
I Stanetts nettutviklingplan fremgår at det er store investeringer på gang. Statnett opplyser at foretaket alene skal investere omlag 70 milliarder kroner i sentralnettet. Sammen med regional og lokalnettet vil de samlede investeringer komme opp mot 120 milliarder kroner. Store deler av disse investeringene vil komme i en LVK-kommune, og det er følgelig sentralt at kommunene oppdaterer sine kunnskaper om rettigheter og plikter.
Nettariffering
Mange av LVKs medlemskommuner er opptatt av de skjevheter de opplever når det gjelder overføringskapasitet og høy nettleie. For selv om forbrukerne i LVK-kommunene bor vegg i vegg med kraftproduksjon, viser statistikken at forbrukere i vertskommunene ofte må betale høyere nettariffer enn forbrukere i sentrale strøk. Mer om dette finner du under “Nettleie – nettariffer”.
En annen sentral problemstilling som har blitt stadig mer aktuell i de siste årene, er spørsmål om nye anlegg skal legges i kabler (jord/vann) eller på tradisjonelt vis i luftspenn.
Eiendomsskatt på nettanlegg
Kommunenes inntekter av nettanlegg kommer i hovedsak fra eindomsskatt. Det er derfor sentralt at kommunenes eiendomsskattekontor og taksnemndende har kunnskap om hvordan kraftlinjer og nettanlegg skal verdsettes i eiendomsskattesammenheng. Reglene som har vært praktisert er for tiden omstrid. Det pågår for tiden tvister både om produksjonsrelaterte nett skal anses for å høre til kraftanlegget – og om hvordan fradragene skal gjøres for slit elde og eventuell uhensiktmessighet.
Dersom kommunen har mottatt klager eller prosessvarsel om dette, ber vi om at du tar kontakt med sekretariatet.