Dette fremgår i en veilder fra Olje- og energidepartementet av 10.12.2009.
Energititak i form av produksjonsanlegg vil bli omhandlet under Fagområde – Vannkraftproduksjon.
I veilederen heter det om kaftledninger:
“Bakgrunn
Etter tidligere lovgivning ble arealspørsmål knyttet til energianlegg regulert både av planer etter plan- og bygningsloven og etter konsesjonssystemet i energi- og vannressurslovgivningen. Den nye loven legger opp til at plan- og konsesjonsprosessene for anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi endres. I praksis har det til nå vært utfordrende å få til en god samordning mellom behandlingen etter plan- og bygningsloven og konsesjonsbehandlingen. Det er derfor vedtatt særskilte regler for denne typen tiltak.
Konsesjonsbehandlingen etter energi- og vannressurslovgivningen ivaretar langt på vei de samme kravene til saksbehandling som behandling etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder særlig for de tiltakene som faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Dette vil alltid være tilfellet for kraftledninger i sentral- og regionalnettet, for vindkraftanlegg på mer enn 10MW og for større vannkraftutbygginger. Også vindkraftanlegg på mer enn 5 MW skal behandles etter KU-bestemmelsene dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. For disse sakene er det omfattende krav til offentlighet, medvirkning og dokumentasjon. Det er også vedtatt endringer i energiloven som vil ivareta den kommunale innflytelsen i prosessene og som innebærer at berørte statlige myndigheters interesser ivaretas gjennom at det er innført en innsigelsesordning i konsesjonsbehandlingen.
Kraftledninger i sentral- og regionalnettet
Sentral- og regionalnettsanlegg er unntatt fra planbestemmelsene i plan- og bygningsloven, jf. bestemmelsen i § 1–3. Alle typer elektriske anlegg som ikke omfattes av, eller bygges i medhold av energiloven § 3–2 om områdekonsesjon, eller er en del av et produksjons- eller forbruksanlegg med konsesjon etter § 3-1, omfattes av unntaket.
At loven ikke gjelder, innebærer for det første at slike tiltak kan bygges og drives uavhengig av hvordan arealbruken som berøres av anleggene er fastsatt i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Unntaket innebærer videre at det heller ikke kan fastsettes planbestemmelser for slike anlegg.
Det vil dermed ikke være rettslig grunnlag for å iverksette prosess etter plan- og bygningsloven for å behandle spørsmål om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen, reguleringsplan, eller for å gi dispensasjon fra plankrav for slike anlegg. Det vil heller ikke være rettslig grunnlag for ny plan eller planendringer, eller å fremme privat reguleringsplanforslag for arealer som omfattes av konsesjonsvedtaket for slike anlegg. Tiltaket kan gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser.
Unntaket er ment å få virkninger for rettslig bindende arealbruk fastsatt i så vel eldre som nyere planer og tilhørende planbestemmelser. Endringen gis også virkning for allerede iverksatte konsesjonsprosesser.”