Én regning for strøm og én for netttjenester
Når du bruker strøm må du betale for to produkt; Du betaler en kraftpris for strømmen du kjøper fra kraftleverandøren du har valgt. I tillegg betaler du nettleie til det lokale nettselskapet for transport av denne strømmen. Nettleie er prisen du betaler for å få overført strøm fra kraftverket til huset ditt. Denne strømmen er gjerne transportert via ulike nett (sentralnettet, regionalnettet og lokalnettet), slik at netteier – ved beregning av nettleie – vil inkludere sin del av kostnadene for transport av kraft i de nett netteier er tilknyttet.
Som forbruker kan man velge hvem man vil kjøpe strøm fra. Netteier har imidlertid godkjent monopol på å overføre strøm til forbrukerne innen sitt område. For å hindre at netteier ikke tar seg for godt betalt, regulerer NVE nettselskapenes inntekter ned til et akseptabelt nivå.
Nettleien skal for øvrig gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnadene ved transport av strøm, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Det er nettselskapet selv som fastsetter nettleien, men NVE kontrollerer at inntekten nettselskapet henter inn gjennom nettleien ikke er høyere enn det nettselskapet totalt har lov til å ta seg betalt fra sine kunder. Tvister om nettleien kan bringes inn for NVE.
Tariffutjevning – Fordelingspolitikk?
Det meste av kraftproduksjon skjer i LVKs medlemskommuner. Statistikk viser at selv om innbyggerne i distrikstkommunene bor “vegg i vegg” med kraftproduksjon, noe som betyr kort overføringsstrekninger, betaler ofte vertskommunenes innbyggere høyere nettleier enn hva innbyggerne i sentrale strøk gjør.
LVK har i mange år arbeidet med denne problemstillingen og mener at dette i stor grad skyldes hvordan systemet for beregning av nettleien er bygget opp.
Det er en kjenesgjerning at de store overøringslinjene ble bygget hovedsakelig for å overføre kraft fra produksjonsstedene til der det store forbruket er – i sentrale strøk og til industri. Reglene for hvordan nettleien skal bygges opp tar ikke hensynet til dette. Det hevdes gjerne at nettleien bygger på et spleiselagprinsipp, hvor det er innført et landsomfattende spleiselag for sentralnett, et regionalt spleiselag for regionalnettet og et lokalt spleiselag for lokalnettet.
LVK har påpekt at systemet innebærer at dette spleiselaget ikke virker – innbyggerne i distriktene må være med på dekke kostnadene ved sentralnettet – som er bygget hovedsakelig for sentrale strøk, men sitter alene igjen med regningen for lokalnettet – uten at det underlegges noe spleiselag med innyggerne i byene. Lokalnettet i distriktene er gjennomgående dyrere, noe som har sammenheng med med vår grisgrendte bosetting. Innspillene fra LVK har ført til at det er innført egne regler for lokalt uttak direkte fra kraftproduksjon, som har avhjulpet noe på skjevheten. Det eksisterer også en utjevningsordning, men i 2014 ble overføringene til denne ordningen sterkt redusert.
LVK har også jobbet for at fordelingen av sentralnettskostnadene mellom produksjon og forbruk må endres. Dagens fordeling er ikke basert på et regelerk, men hva Statnett og partene i kraftbransjen blir enige om. Det er LVKs syn at en så viktige fordelingsspørsmål som det her er tale om, burde være regulert av myndighetene. Slik situasjonen er nå vil kraftbransjen og kraftprodusentene dra nytte av den spesialkompetanse de har om dette – på forbrukernes bekostning. LVK vil fortsette arbeidet for videre tariffutjevning.